Redigerer Jacques Maritain (avsnitt)

=== Verker og innflytelse ===
Grunnlaget for Maritains tanker er [[Aristoteles]] og [[Thomas av Aquino]]. Maritains [[filosofi]] har som grunnlag, akkurat som de nevnte forbilders, på bevis om det værende først og fremst fra sansene og i annen hånd det som kan utledes ved en forståelse av [[de første prinsipper]] (metafysikken av Aristoteles). I grunnen var Maritain en metafysiker som forsvarte [[filosofi]]en som en vitenskap som overgår de som ønsket å degradere den, og løftet opp filosofien som dronningen blant vitenskaper som hadde til oppgave å rette til feil i de materialistiske og derfor sekundære naturvitenskapene. 

I 1910 ferdigstilte Maritain sitt første bidrag til den moderne filosofi, en artikkel på 28 sider kalt «Fornuft og moderne vitenskap», publisert i ''[[Revue de Philosophie]]''. I den advarte han om at [[naturvitenskap]]en var på vei til å bli en form av guddom og at dens [[metodologi]] undergravde [[logikk]]ens og [[filosofi]]ns rolle. 

I 1917 bestilte en komité av franske [[biskop]]er en serie håndbøker av Maritain som skulle benyttes ved katolske læreverk og seminarer. Han skrev og fullførte bare ett av disse prosjektene, som ble kalt ''Elements de Philosophie'' (Introduksjon til filosofi) i 1920. Denne har vært en standardtekst siden i mange katolske presteseminarer.

Under [[andre verdenskrig]] protesterte Maritain mot den politikk som ble ført av [[Vichy-regimet]] mens han underviste ved ''Pontifical Institute for Medieval Studies'' i Canada.

Hans akademiske skrifter ivaretas av [[University of Notre Dame]] som etablerte [[The Jacques Maritain Center]] i 1957. Meningen med senteret er å oppmuntre studier og forskning omkring Maritains tanker, og utviklingen av dem. 

Maritain har hatt betydning for utviklingen av [[menneskerettighetserklæringen]] vedtatt av [[FN]], der hans mest konkrete bidrag var å løse problemet med forskjellige [[kultur]]ers brytning mot hverandre. Han hevdet at det var umulig å gjøre bruk av eksplisitte filosofiske teorier som grunnlag for erklæringen ettersom dette skulle føre til stadige diskusjoner om disses allmenngyldighet. I stedet foreslo han at man begynte med å samle sammen de minste felles praktiske sentrale vurderinger fra de respektive land.