Redigerer Jacques Chaban-Delmas (avsnitt)

=== Karriere ===
I 1941 arbeidet han i Ministeriet for industriproduksjon under [[Vichy-regimet]]. To år etter tilhørte han finansinspektørenes eksklusive kadre, men fungerte imidlertid samtidig under dekknavnet «Chaban» som kontaktmann for motstandsbevegelsen ([[Résistance]]) til [[Charles de Gaulle]] i [[London]] og senere i [[Alger]]. Som leder av de militære motstandsaksjoner for [[Comité français de la libération nationale]] var Chaban-Delmas aktiv i motstandsarbeidet. Som 29-årig ble han brigadegeneral i den franske arme og rykket etter en ukes kamp inn i Paris da hovedstaden ble befridd fra den tyske okkupasjon. Samme år ble han krigsminister i den nye franske regjering.

Han var fra første stund med i den gaullistiske bevegelse. I 1945 ble han generalsekretær for Informasjonsministeriet. Et år etter var Chaban-Delmas representant for  [[Parti républicain, radical et radical-socialiste|det radikale parti]] i [[den franske nasjonalforsamling]], men gikk etter kort tid over til det gaullistiske [[Rassemblement du peuple français]] (RPF).

Chaban-Delmas satt som minister for offentlige arbeider, transport og reiseliv fra juli 1954 til august 1955, Statsråd for bolig-og gjenoppbygging i september og november 1954. Ved årsskiftet 1957-1958 hadde han rollen som [[forsvarsminister]] for de bevæpnede franske styrker og i tillegg satt han som statsminister i Frankrike mellom 1969 og 1972. 

Han fungerte som statsminister under den franske presidenten [[Georges Pompidou]] i perioden mellom [[1969]] og [[1972]]. I tillegg, var han i nesten et halvt århundre, borgermester i havnebyen [[Bordeaux]] mellom [[1947]] og [[1995]], og han satt som minister for bystyret i [[Gironde]], departementet som byen Bordeaux er en del av. 

Chaban-Delmas deltok i grunnleggelsen av partiet [[Union pour la nouvelle République]] (UNR) og han ble valgt, mot president [[Charles de Gaulle]] vilje, til leder av den franske nasjonalforsamlingen. Han holdt denne stillingen frem til slutten av Charles de Gaulles presidentperiode i 1969. I motsetning til enkelte andre gaullister som f. eks. [[Jacques Soustelle]], støttet han opp om Charles de Gaulles politikk for å få avsluttet den algeriske frigjøringskrigen mot Frankrike. 

Chaban-Delmas pensjonerte seg fra det politiske liv i [[1995]], mot slutten av sin åttende periode som ordfører i byen Bordeaux. Han døde i 2000 i en alder av 75 år. 

''Stade Chaban-Delmas'', som er en [[fotball]] og rugby-stadion i Bordeaux, er blitt oppkalt til ære for Jacques Chaban-Delmas.