Redigerer Jacob Neumann (avsnitt)

== Opplysningsmannen ==
Neumann hørte til opplysningsprestene og var en aktiv [[embetsmann]]. I Asker utdannet han lærere, drev propaganda for vaksinasjon, skrev om landbruksvitenskapelige emner og innførte forbedringer i jordbruket. I sin posisjon som biskop fikk han mulighet til å innvirke på en rekke kunnskapsområder. Sammen med [[Wilhelm F. K. Christie]] grunnla han [[Bergens Museum]] i 1825, og han var medlem av direksjonen her gjennom en årrekke. På sine mange visitasreiser samlet han inn gjenstander og innhentet opplysninger av kultur- og naturhistorisk verdi. Særlig var han interessert i [[arkeologi]], skrev om oldfunn og teoretiserte omkring disse. Han sto også for egne arkeologiske undersøkelser, bl.a. på [[Reheia]] ved [[Avaldsnes]].

Neumann tok i 1840 initiativet til stiftelsen av [[Bergens barneasyl]]. Barneasylet skulle oppdra barn under skolepliktig alder. Etter å ha solgt et skrift i forbindelse med innvielsen av den nye [[Bergen katedralskole|katedralskolebygningen]], fikk biskopen i [[1841]] reist 800 [[spesidaler]] til drift. I november samme året kunne kommunen starte opp asyldriften i [[den gamle latinskole]]bygningen.

Sommeren 1841 fikk han besøk av den selvlærte sunnmøringen [[Ivar Aasen]], som viste biskopen sin målføregransking ''[[Den sunnmørske Dialekt]]''. Neumann ble imponert og satt språkforskeren i kontakt med [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Vitenskapsselskapet støttet Aasen med midler, slik at han kunne granske ulike norske dialekter. Neumann ble dermed en av fødselshjelperne til det [[nynorsk]]e skriftspråket.