Redigerer Ja, vi elsker dette landet (avsnitt)

==Moderne perspektiver på teksten==
Teksten har vært gjenstand for ulike tolkninger. En omfattende presentasjon av tekst og musikk foreligger i boken ''Historien om ja, vi elsker.''<ref name="historienom"/> Teksten handler om norsk historie frem til 1864, men har også et framtidsperspektiv. 

Andre syn på teksten er fremmet av blant andre førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap [[Roger Lockertsen]]. Ifølge ham formidler teksten «et gammeldags innhold med et totalt utdatert kvinnesyn, og syn på krig og fred». Han bruker blant annet som eksempel uttrykket «også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir», som «handler om å lage en militærleir. Det høres fredelig ut, men er det ikke». Som eksempel på sangens kvinnesyn trekker han frem linjene «alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett» og «kvinner selv sto opp og strede som de var menn». Lockertsen peker på at sangen i dag svært sjelden synges i sin helhet, og uttaler at «jeg tror ikke folk vet hva sangen handler om».<ref>[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.5679588 - Nasjonalsangen er utdatert], NRK</ref> 

I boken ''Bjørnsons sangskatt'' fremmes imidlertid et annet syn: «Forbilder finnes selvsagt i andre nordiske nasjonalsanger, men «Ja, vi elsker» skiller seg ut gjennom sine pregnante bilder, sitt enkle ordvalg og sin prunkløshet. De tre første strofene uttrykker kjærlighet til land og folk og minner om hvordan historiens konger og hærførere, og likedan menige kvinner og menn i bygd og by har beskyttet sitt fedreland. Ikke bare vinnerne er i fokus, men like mye, eller mer, de mange fra de «tusen hjem». Det er disse som har bidratt til å bygge Norge, også med sine tårer.<ref> Jørgensen, Gunnar og Kydland, Anne Jorunn (2020) «Også tårer bygger et land» I ''[[Klassekampen]]'' 14. mai, 14-15.</ref> Selv om krise og krig danner bakteppe for de ulike tekstversjonene av «Ja, vi elsker», betoner de åtte strofene etiske verdier som [[ansvar]]lighet, [[samhold]], trofasthet, historisk bevissthet, fredsvilje, [[forlik]], [[utholdenhet]], tillitsfullhet, forsakelse, [[Skam (følelse)|skamfølelse]] og gudstro. Det må være unikt at en nasjonalsang nevner ordet skam og streifer tanken om at man kan ha sviktet noen. Å spore internasjonal empati i en nasjonalsang er usedvanlig.»<ref>S. 277-78 i Bjørnsons sangskatt : 15 bjørnsonsanger : tekstene og de mest brukte melodiene / Anne Jorunn Kydland, Øyvind Norheim, Vigdis Ystad. Utg. 2010 </ref>