Redigerer Jürgen Habermas (avsnitt)

== Teori ==
{{Frankfurterskolen}}
Habermas' teoridannelse innen sosial teori og filosofi er gjort med bidrag fra ulike retninger:

* Den tyske filisofiske tanke fra [[Immanuel Kant]], [[Friedrich Schelling]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]], [[Wilhelm Dilthey]], [[Edmund Husserl]] og [[Hans-Georg Gadamer]].
* Den [[marxisme|marxistiske]] tradisjon – både [[Karl Marx]]' egen teori, så vel som den kritiske [[Ny-marxisme|ny-marxistiske]] teori fra Frankfurterskolen (dvs. [[Max Horkheimer]], [[Theodor Adorno]] og [[Herbert Marcuse]]).
* De sosiologiske teorier av [[Max Weber]], [[Émile Durkheim]] og [[George Herbert Mead]].
* Den [[lingvistikk|lingvistiske]] filosofi og [[talehandlingens filosofi]] av [[Ludwig Wittgenstein]], [[J.L. Austin]] og [[John Searle]].
* Den amerikanske [[pragmatikk|pragmatiske]] tradisjon av [[Charles Sanders Peirce]] og [[John Dewey]] samt den sosiologiske systemteori av [[Talcott Parsons]] og [[Niklas Luhmann]].
* Den [[Ny-kantianisme|ny-kantianske]] tankegang.
Habermas' teori om kommunikativ [[rasjonalitet]] plasserer rasjonalitet i språklig samhandling fremfor i kosmiske eller subjektive strukturer. Teorien søker menneskelig frigjøring innen en universalistisk, moralsk ramme basert på universell [[pragmatikk]]—ideen om at all språkbruk har et mål om gjensidig forståelse. Habermas bygget på [[Talehandling|talehandlingsteori]] (Wittgenstein, Austin, Searle), sosiologi (Mead), moralutviklingsteori (Piaget, Kohlberg) og diskursetikken til [[Karl-Otto Apel]].{{Trenger referanse|dato=2025-03-30}}