Redigerer Jørleif Uthaug (avsnitt)

=== Tegning, maleri og grafikk ===
[[Fil:Jørleif uthaug 1988.jpg|thumb|Jørleif Uthaug i 1988 med maleriet «Budbringeren»]]
Da Uthaug debuterte som maler i 1949 hadde han lagt bak seg tidligere hjemlige forbilder som [[Harald Kihle]], [[Aage Storstein]],  [[Arne Ekeland]] og [[Alf Rolfsen]], og «kastet seg over det europeiske maleri, [[kubisme]]n, [[Georges Braque|Braque]], [[Picasso]]» med bilder som beskrives som «splintrede bilder, halvt figurative, halvt surrealistiske».<ref name="ØP8">Parmann 1981, s. 8–13</ref> Kritikerne var imidlertid reserverte, og mente at bildene viste for tett påvirkning fra forbildene; Adresseavisens kritiker Hilmar Bakken så «Picasso og Storstein spøkende i bakgrunnen». Aftenpostens kritiker Stenstadvold berømmet bildene for deres fargerikdom og effektfullhet, men mente at det manglet et personlig uttrykk. Anmeldelsene hadde en sammensatt vurdering, dels preget av at man, som Parmann skriver, «en gang for alle skulle ta Picasso-epigonene», men også med anerkjennelse av Uthaugs billedskapende evner og talent.

Det skulle ta 6 år før han i 1955 igjen stilte ut malerier; også denne gang i Trondhjems Kunstforening og deretter i kunstforeningen Fredrikstad og i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Bildene er denne gang «eksotiske og fremmedeartede motiver i varierende grader av abstraksjoner», og det var ved denne anledning at Arbeiderbladets kritiker [[Arve Moen]] karakteriserte kunstneren som «robust, praktglad, primitiv og raffinert».<ref>Sitat fra henholdsvis ''Norsk kunstnerleksikon'' og Parmann 1981, s. 26</ref>

Uthaugs grafiske arbeider utgjør en beskjeden del av hans verk. I verkkatalogen er det registrert 16 arbeider, fra 1947 til 1972, hvorav de fleste er litografier fra 1950-årene. Disse arbeidene ble nyoppdaget av Frances Carey fra [[British Museum]]s grafikkavdeling i 1993, da hun samlet inn arbeider til en utstilling av skandinavisk grafikk. Museet kjøpte inn 5 av arbeidene, hvorav kan nevnes det det Picassoinspirerte halvfigur kvinneportrettet ''Eve'' (1951) og ''Fiskeflåten'' (1951), som ser ut til å være inspirert av at Uthaug det samme året laget en 25 m lang frise til fiskeridelen av den norske paviljongen på en internasjonal varemesse i Milano.

Geir Uthaug skriver at han etter skulptur- og maleriutstillingen i 1968 regnet seg som «ferdig med maleriet»<ref name="GU252">Uthaug 2011, s. 252</ref>, og siden ikke arbeidet mer med akrylmaleri. Fra 1975 av arbeidet han stadig oftere med akvareller, som regel med en mer upretensiøst uttrykk og som «rekreasjon, hvilen fra det tunge arbeidet med jern»<ref name="GU252" />. Flere av akvarellene er laget på utenlandsreiser; i Frankrike, England, Spania og Marokko. Etter 1978 hadde han flere akvarellutstillinger, den første i Bamble kunstforening.

En siste utstilling med akrylmalerier ble vist på {{Ikkerød|Galleri Kampen}} i Oslo i 1988. Disse bildene var av to ulike typer: «et slag er enkle, nesten demonstrativt figurative, som store fargelagte illustrasjoner. Det andre er kompliserte komposisjoner av koloristisk karakter».<ref>Uthaug 2011, s. 289</ref>