Redigerer Jørgen-Frantz Jacobsen (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Med romanen ''Barbara'' som litterært testamente, er Jacobsens språk- og stilmessige påvirkning fra [[Knut Hamsun]] (1859–1952) og [[Jens Peter Jacobsen]] (1847–1885) klar, ifølge litteraturkritiker [[Oddmund Hagen]].<ref name="DT" /> Jacobsen leste også verker fra pionérene innen [[færøysk litteratur]] og [[Sigrid Undset]] (1882–1949), og det var etter å ha lest Undsets ''Olav Audunssøn og hans barn'' (1927) at han slo fra seg tanken om å skrive en roman om biskop [[Erlendur av Færøyene]].<ref name="Brønner 23" /> Jacobsen lot seg imponere voldsomt over Undsets person- og miljøskildringer, som han mente lot seg overføre så godt til færøyske forhold at antageligvis ingen kunne gjøre det bedre enn henne.<ref name="Brønner 23" /> Dessuten er William Heinesens siste hånd på verket i ''Barbara'' åpenbar.<ref name="DT" />

=== Brevkorrespondanse ===
Jørgen-Frantz Jacobsen var en lidenskapelig brevskriver og hadde fast korrespondanse med sin jevnaldrende venn og fetter, forfatteren William Heinesen (1900–1991), som også var en formidabel brevskriver. I ettertid hadde Heinesen en samling av 1&nbsp;500 tettskrevne kvartsider fra Jacobsen fra perioden 1918–1938.<ref name="snar" /> Heinesen utga i 1958 et utvalg av Jacobsens brev i boken ''Det dyrebare liv''. Også denne boken kom etterhvert i færøysk oversettelse ved [[Christian Matras]].

{{Sitat|Livet er stort og demonisk, verd å elske og lyde. Og det aller største i livet er igjen resignasjonen. Jeg har visst det, siden jeg en stormfull stund for snart 8 år siden fattet Beethoven 5. symfoni.|Jacobsen i et av sine brev til Heinesen.<ref name="Dyrebare" />}}

William Heinesen skrev i forordet til ''Det dyrebare liv'' at boken belyste Jacobsens hverdag som student i København, glimt fra reiser som Heinesen ikke var med på, glimt og tanker fra mange sykeleier på sykehus og sanatorier, og storparten knyttet til minner fra barndommen og tidlig ungdomstid.<ref name="snar" /> I brevene kommer også Jacobsens hyllester til fedrelandet og kjærlighet til livet tydelig til uttrykk.<ref name="snar" /> Foruten ovennevnte elementer ble Jacobsens stil og livssyn forøvrig, ifølge Heinesen, preget av humor, skarp kritikk og [[ironi|selvironi]].<ref name="Barbara 6" /> I forordet til ''Barbara'' i 1939 skrev Heinesen at Jacobsen, foruten sitt virke som forfatter, utvilsomt ville ha gjort en betydelig innsats som historiker og politiker om ikke tuberkulosen hadde rammet ham.<ref name="Barbara 5" />

=== Faglitterære verker ===
Det var den danske foreningen Studentersamfundets Oplysningsforening som i midten av 1920-årene fikk ham til å skrive en bok om det politiske forholdet mellom Danmark og Færøyene, noe som resulterte i ''Danmark og Færøerne'' i 1927. Boken er todelt, hvor den første delen gir en historisk bakgrunn for å styrke forståelsen av den andre delen, som omhandler de politiske forholdene fra 1906 og frem til utgivelsen. Boken kom også ut i færøysk oversettelse ved [[Jóhan Hendrik W. Poulsen]] i 1975.

I 1936 kom også ''Færøerne. Natur og folk'', som var innenfor samme kategori som ''Danmark og Færøerne'' og skrevet som et [[essay]], men som byr på en fremstilling av det færøyske samfunnet, både historisk, sosialt og kulturelt,<ref name="snar" /> hvori hans kjente konstatering også kommer: «Færøyingene har valget mellom å fiske og å sulte, derfor fisker de.»

Til denne delen av Jacobsens forfatterskap tilhører også hans journalistiske arbeid, som var holdt for å være av fremste rang i dansk presse i samtiden.<ref name="snar" /> Noe av dette ble utgitt som ''Nordiske kronikker'' i 1943, senere oversatt til ''Tíðargreinir'' på færøysk i 1976.

=== Hovedverket ''Barbara'' ===
{{Utdypende artikkel|Barbara (roman)}}

{{Sitat|… Hun er også tro på sin maner. Men hun faller alltid. Der er noe tragisk i dette: den håpløse kamp mellom det gode i Barbara og det upålitelige.|Jacobsen om hovedpersonen «Barbara».<ref name="Dyrebare" />|align=right}}

I brevvekslingen med William Heinesen omtaler Jacobsen sitt tilsynelatende håpløse kjærlighetsforhold til en kvinne, som han kaller «Barbara» (i virkeligheten hans kusine Estrid Jelstrup Holm, gift Bannister Good), og sine planer om å skrive en roman, hvis handling i det ytre skal bygge på sagn og overleveringer fra 1700-tallet om den unge prestekone Beinta Broberg, som bergtok alle med sin skjønnhet og ynde. Denne historiske [[sorenskriver]]datter voldet etter sigende sine to første ektemenns tidlige død og gjorde den tredje sinnssyk, ifølge sagnet. Det ble sagt at hun behandlet sine underordnede dårlig, og det ble spredt rykter om at hun drev med [[trolldom]]. Samtidens kilder belyser hennes liv utelukkende indirekte, og gir ikke noen holdepunkter for at hun aktivt skal ha medvirket i begivenhetene omkring hennes tre ektemenns sykdom og død.

Den historiske inspirasjonen gjelder også kun de ytre rammer, ettersom Jørgen-Frantz Jacobsens sammensatte, uutgrunnelige og meget menneskelige «Barbara» har bare lite til felles med sagnets onde forførerske. Jacobsen fremstiller i det store og det hele «Barbara» som et naturbarn som utstråler [[erotikk]], [[sensualitet]], [[sanselighet]], kroppslighet og en fandenivoldskhet, og som fremstår som uskyldig i all den smerte og kjærlighet hun vekker i sine omgivelser.<ref name="litteratur" /> Hun kan oppfattes som [[moral|umoralsk]], dum og uten sosial intelligens, idet hun bryter alle konvensjoner og lar seg styre av egne følelser og innfall.<ref name="DT" /> «Barbara» kan dermed anses som Jacobsens hyllest til selve livet og menneskenaturens kompleksitet.<ref name="DT" /><ref name="litteratur" />

Jacobsen vurderte å gi romanen navnet ''Far Verden, far vel'' etter en [[salme (sang)|salme]] av [[Thomas Kingo]], men ombestemte seg.<ref name="DT" /> Denne tittelen brukes dog som kapittelnavn og siden gjennomgående i samme kapittel i romanen. Han vedgikk bruk av levende modeller til mange av romanfigurene, ikke bare til «Barbara», hvilket gjorde at romanen fikk en kjølig mottagelse hos enkelte på Færøyene ved den posthume utgivelsen i 1939.<ref name="DT" /> Romanen ble snart oversatt til et tyvetalls språk, til [[norsk]] allerede i 1940<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110608066|tittel=Barbara: roman|etternavn=Jacobsen|fornavn=Jørgen-Frantz|etternavn2=Harbitz|fornavn2=Rakel (oversetter)|etternavn3=Harbitz|fornavn3=Alf (oversetter)|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1940|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, og Jacobsen oppnådde som første og hittil siste færøying å få internasjonal [[bestselger]]status. Den færøyske oversettelsen kom først i 1972, da som ''Barba og harra Pál''.

=== Filmatisering ===
I 1997 hadde den dansk-svensk-norske samproduksjonen [[Barbara (film)|''Barbara'']] premiere. Filmen var regissert av [[Nils Malmros]] med den norske skuespilleren [[Anneke von der Lippe]] i hovedrollen. Filmen fikk [[Robertprisen for årets danske spillefilm|Robertprisen som beste danske film]] i 1997. Den danske skuespilleren [[Jesper Christensen]] vant en dansk [[Bodilprisen|Bodil-statuett]] og en [[Robertprisen for årets mannlige birolle|Robertpris]] for sin birolle i filmen.