Redigerer Jøder i Norge (avsnitt)

===Den første innvandringen===
I [[1852]] ankom de første jødene landet for å bosette seg, men det var ikke før i [[1892]] at det var nok jøder til å opprette en synagoge i [[Oslo]].

De første årene med lovlig jødisk innvandring kom det svært få til landet. De som kom var gjerne handelsmenn, og i 1866 var det 25 registrerte jøder i Norge.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 43-45.</ref> [[Pogrom]]er i [[Det russiske keiserriket]] satte rundt århundreskiftet fart på den jødiske innvandringen, men antallet norske jøder forble likevel relativt lite. I 1890 var det registrert 214 jødiske personer i Norge, og det kom i snitt 40 i året frem til 1900. Flesteparten slo seg ned i [[Oslo|Kristiania (Oslo)]], men det utviklet seg også et jødisk miljø i [[Trondheim]]. Resten av jødene var spredt rundt om i landet.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 46.</ref> Det var østeuropeiske jøder som utgjorde hovedtyngden av det norsk-jødiske miljøet på denne tiden.<ref>[[#refMendelsohn1987a|Mendelsohn (1987a)]], side 328.</ref> For eksempel var [[Moritz Rabinowitz]], [[Leif Wolfberg]] og [[Moritz Nachtstern]] født i Øst-Europa, mens [[Charles Philipson]]s foreldre, [[Leon Bodd|familien Bodd]], [[Robert Levin]]s foreldre, og [[Kai Feinberg]]s besteforeldre var østeuropeiske innvandrere.

Det var tidlig på 1900-tallet fire jødiske menigheter i Oslo, og disse ble etterhvert konsolidert til [[Det mosaiske trossamfunn|Det mosaiske trossamfund]] (DMT) og [[Den israelittiske menighet]] (DIM). DMT var foretrukket av de etablerte jødiske miljøene som var i ferd med å bli en del av den norske middelklassen, mens DIM i større grad bestod av nyankomne og fattigere jøder med bakgrunn fra Øst-Europa.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 34.</ref>

I Kristiania var det spesielt [[Østkant og vestkant i Oslo|arbeiderklassestrøkene]] [[Hausmannsområdet|Hausmannskvartalene]] og nedre [[Grünerløkka]] som ble sentrum for det østeuropeiske jødiske miljøet; her lå også [[Synagogen i Calmeyers gate|DIMs synagoge]].<ref name="calmeyers">{{Kilde www
 |url         = http://jodiskmuseumoslo.no/forside/calmeyers-gate-15b-en-bygning-med-historie/
 |tittel      = Synagogen som levde i 21 år
 |besøksdato = 2016-10-12
 |utgiver     = Jødisk Museum i Oslo
 |dato        = 
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20161017173554/http://jodiskmuseumoslo.no/forside/calmeyers-gate-15b-en-bygning-med-historie/
 |arkivdato   = 2016-10-17
}}</ref> Fra 1885 var det i tillegg egen [[Jødiske gravlunder|jødisk gravlund]] på [[Sofienberg]].<ref>[[#refMendelsohn1987a|Mendelsohn (1987a)]], side 359.</ref> I Trondheim var det området [[Nerbyn]] som var blitt sentrum for det jødiske miljøet, med blant annet en rad med jødiske forretninger i [[Brattørgata (Trondheim)|Brattørgata]]. Det var her båtene fra Nord-Trøndelag kom inn til byen, og forretninger eid av jøder var spesielt mye brukt av bygdefolk på handletur til byen.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 47.</ref>

Norge fikk en [[Norsk innvandringspolitikk#Historie|ny fremmedlov i 1915]]. I lovens forarbeider ble det diskutert om det skulle innføres fullstendig innvandringsforbud for jøder, men konklusjonen ble at dette ikke var nødvendig dersom regelverket ble strengt håndhevet. Dette var en del av en internasjonal trend under og etter [[første verdenskrig]], der de fleste vestlige land strammet inn innvandringspolitikken kraftig. I Norge ble «fysisk eller moralsk forkomne» nektet adgang, og i årene som fulgte ble flere jøder utvist med den nye loven som begrunnelse.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 53-54.</ref> Norske jøder som mottok pakker fra utlandet havnet på kontraspionasjens overvåkningsliste. I 1917 satte Justisdepartementet i gang kartlegging av alle utenlandske jøder som opphold seg i Norge, på anmodning fra [[Storbritannia]]s ambassade. Omreisende kramkarer ble holdt under spesiell oppsikt av politikamrene som også la hindringer i veien for deres virksomhet. I 1918 og 1919 ble flere norske jøder satt under overvåkning av politiet på oppfordring fra forsvaret. På oversiktene over utenlandske agenter og antatte bolsjeviker ble det anmerket spesielt om vedkommende var jøde. I forbindelse med første verdenskrig bygget det seg opp en motvilje mot å slippe inn utlendinger, spesielt jøder. Fremmedloven av 1927 ble immigrasjonsmulighetene strammet inn for alle. Justisminister [[Paal Berg]] uttalte samtidig at noen utlendinger var mindre ønsket enn andre, blant annet østeuropeere og «racer som er meget forskjellig fra nordmennene» og som ville utgjøre en meget uheldig tilvekst til befolkningen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Judiskt liv i Norden|etternavn=Broberg|fornavn=Gunnar|utgiver=Uppsala universitet|år=1988|isbn=91-554-2257-8|utgivelsessted=Uppsala|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
{{sitat|Disse jøder ernærer sig for en stor del ved ulovlig handel, (særlig urhandel) og tildels ved kortspil, er folk uten fædrelandssind, selv om de har opholdt sig i Norge i mange aar, tænker kun paa at gjøre forretninger og tjene penger, uansett forretningenes mer eller mindre honette eller endog lovlige art og jeg antar at ihvertfald en stor del av dem er til salgs til hva det skal være for god betaling.|Rapport til Justisdepartementet (1917)<ref name=":0" />|right}}

De første jødiske bosetterne kom hovedsakelig fra Danmark eller Nord-Tyskland, men det kom store grupper med østeuropeiske jøder til Norge fra [[det russiske tsarriket]] i 1881. De østeuropeiske jødene som kom til Norge skilte seg fra de andre ved at de snakket jiddisk, hadde en beskjeden økonomi og ofte kom de med hele familien sin.{{tr}}

I [[1930]] var det registrert 1 359 som hørte til de jødiske trossamfunnene i Norge, de aller fleste av disse i Oslo.<ref>[https://archive.org/details/ZanderFriedrichDieVerbreitungDerJudenInDerWeltStatistischeBeitraegeZuDenFragenDerZeit1937193S.Scan/page/n113 Friedrich Zander: ''Die Verbreitung der Juden in der Welt - Statistische Beiträge zu den Fragen der Zeit'' (1937) side 114–115]</ref>

Det jødiske samfunnet vokste sakte fram til [[andre verdenskrig]] og fikk ytterligere tilskudd av flyktninger fra [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] i slutten av [[1930-årene]]. Det var til stor irritasjon for fremmedkontrollen at jøder hadde slått seg ned i Norge under første verdenskrig, og utover på 1930 klaget ledende menn i politiet over hvilken dumhet det var å la disse jødiske flyktningene bli værende i landet. Vidkun Quisling og kaptein Munthe advarte mot «bolsjevikjøden».<ref name=":0" />