Redigerer Józef Chłopicki (avsnitt)

===Soldat, offiser===
Han inntrådte i 1785 i den polske armé, og kjempet mot russerne i [[Kościuszko-oppstanden]] i 1794, og var da general [[Franciszek Rymkiewicz]]' adjutant. Han utmerket seg særlig i [[slaget ved Racławice]] (4. april 1794).  [[Warszawa]] ble oppgitt til russerne den 8. november 1794, og etter dette dro Chlopicki til Frankrike. 

Han deltok deretter som polsk legionær i de franske felttogene i [[Italia]] 1799-1801 i [[Den cisalpinske republikk]]s hær, under general [[Jan Henryk Dąbrowski]]. I Frankrike ble han kjent under navnet ''Grégoire Joseph Clopicki de Necznia''.

Han var fransk oberst i krigen mot Preussen og Russland 1806-1807, med særlig distinksjon i [[slaget ved Eylau]] og i [[slaget ved Friedland]]. Han var 1809-1811 brigadegeneral i [[Spania]] og i 1812 i «Den store armé». Han ble såret i [[slaget ved Borodino]] og ble forbigått ved forfremmelser (han hadde forventet utnevnelse til divisjonsgeneral), og tok deretter samme år avskjed.

Han bosatte seg i [[Paris]], men vendte i 1814 tilbake til Polen og ble i 1815 utnevnt av tsar [[Aleksander I av Russland]] divisjonsgeneral i russisk-polsk tjeneste. Han fratrådte imidlertid snart etter en personlig fornærmelse fra storfyrst [[Konstantin Pavlovitsj]], og levde som privatmann. 

Ved [[novemberopprøret|den polske revolusjonens]] utbrudd sluttet han seg til frihetsvennene, inntrådte som øverstkommanderende i den provisoriske regjering og var i syv uker Polens diktator (5. desember 1830-23. januar 1831). Han innså imidlertid at opprøret var et håpløst foretagende, og ble mistenkt for russiskvennlighet. Han avgikk allerede i januar.

Deretter var han menig soldat i oiopprørehæren. Han ble alvordlig såret och invalidisert i [[slaget ved Grochów]] i februar 1831, og trakk seg deretter tilbake til [[Kraków]] og bodde der til sin død. 

Chłopickis memoarer fra Napoleonstiden ble utgitt på polsk i 1849.