Redigerer
Jèrriais
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Selv om jèrriais i dag er morsmålet til kun en meget liten minoritet var det fram til slutten av 1800-tallet det daglige språket for flertallet av befolkningen. Selv fram til [[den andre verdenskrig]] kun rundt halvparten av befolkningene kommunisere på jèrriais. ''[[Bibelen]]'' er imidlertid ikke blitt oversatt i sin helhet til jèrriais (skjønt det finnes versjoner av enkelte bibeltekster) slik [[fransk]] var, og fram til 1900-tallet var fransk det dominerende språket i Jerseys kirker (skjønt prekene kunne bli holdt og forklart på jèrriais i en del rurale områder). Oppmerksomhet på språkets kraftige nedgang ble åpenbart mot slutten av 1800-tallet i lærde kretser. Blant utenlandske [[Lingvistikk|lingvister]] besøkte [[Louis Lucien Bonaparte]] Jersey og interesserte seg for språket og dets litteratur. Mens den franske forfatteren [[Victor Hugo]] var i frivillig landflyktighet på Jersey på 1850-tallet interessert han seg for øyas språk og et antall forfattere som skrev på jèrriais ble en del av hans omgangskrets og støttespillere. [[Fil:Almanach Chronique de Jersey 1892 Le Sueur Jèrriais.jpg|thumb|Reklame for almanakken ''La Chronique de Jersey'' fra 1892 (inkludert en [[jerseyfe]] og tekst på jèrriais).]] [[Robert Pipon Marett]]s prestisje og innflytelse bidro til å stryke språkbevegelsen mot en skriftlig standardisering basert på fransk [[ortografi]], en trend som også fikk hjelp fra den begynnende normanniske fornyelsen på [[Cotentin]]halvøya på fastlandet i Normandie hvor forfattere, inspirert av eksempelet av normanniske forfattere på Jersey og [[Guernsey]], begynte deres egen produksjon av litterære verker. Forskjellige, om gjensidig forståelige skrivesystemer ble tilpasset på Jersey, Guernsey og Normandie. Det ble stilt spørsmål om jèrriais isteden burde bli basert på engelsk ortografi, men det ville ha innvirkninger på fortsettelsen av de litterære tradisjonen for de siste to århundrene. Etter hvert som engelsk ble dominerende på Jersey på 1900-tallet, ble det gjort anstrengelser for å bevare jèrriais som et levende språk. Festivalen [[Jersey Eisteddfod]] har omfattet en seksjon på jèrriais siden 1912. Foreninger ble opprettet. L'Assembliée d'Jèrriais ble grunnlagt i 1951 mens Le Don Balleine var en stiftelse som ble opprettet I henhold til testamentet til Arthur E. Balleine (1864–1943), som bevilget midler for å fremme språket. L'Assembliée d'Jèrriais ble opprettet som et kvartalsmagasin I 1952 og har vært utgitt siden (med unntaksvise pauser og i det siste blitt redigert av Le Don Balleine); en [[grammatikk]]; ''Lé Jèrriais pour tous'' (av Paul Birt) kom i 1985; lydkassetter, hefter og annet material har også blitt produsert. [[George d'la Forges]] drev vedlikehold av språket selv etter at han hadde utvandret til [[USA]]. Det er ikke så overraskende som man skulle tro. Et betydelig antall mennesker fra Jersey har vært deltakere i den økonomiske utviklingen av [[Den nye verden]] (se [[New Jersey]]). Mye av fokuset har vært på fiske av torsk ved den [[Canada|kanadiske]] [[Gaspéhalvøya]] i [[Quebec]] og var kontrollert av Jersey-baserte selskaper eller av selskaper med opphav på Jersey. Fellesspråket var jèrriais, og det ble rapportert at det fortsatt var folk på Gaspéhalvøya som snakket jèrriais på [[1960-tallet]]. Et uttrykk herfra, «faire une runne» (å dra og arbeide utenfor regionen) kommer fra ordet «run» fra jèrriais som var anvendt til fiskestasjon.<ref> Fallu, Jean-Marie (2012): [http://www.museedelagaspesie.ca/pdf/magazine/sommaire_sujets_traites_magazine.pdf «La Gaspésie jersiaise»] {{Wayback|url=http://www.museedelagaspesie.ca/pdf/magazine/sommaire_sujets_traites_magazine.pdf |date=20130729143459 }} (PDF) i: ''Magazine Gaspésie'', Été 2012, no 174. Musée de la Gaspésie.</ref> Bruken av jèrriais er også hadde en merkbar rolle under [[Nazi-Tyskland]]s okkupasjon av [[Kanaløyene]] under [[den andre verdenskrig]]. Lokalbefolkningen benyttet jèrriais seg imellom som et språk som ikke tyskerne eller deres franske tolker kunne forstå. Imidlertid førte den samfunnsmessige og økonomiske framgangen etter frigjøringen til at bruken av engelsk økte dramatisk i etterkrigstiden. Blant berømtheter som snakket jèrriais var skuespilleren [[Lillie Langtry]] og den [[Det prerafaelittiske broderskap|prerafaelittiske]] maleren [[John Everett Millais]]. === Ordbøker === Det har vært framstilt ordbøker i jèrriais siden manuskriptarbeidet til Philippe Langlois, A. A. Le Gros og Thomas Gaudin med å framstiller glossarer (glosesamlinger). Disse ble senere revidert og utvidet til ''Glossaire du Patois Jersiais'', utgitt i [[1924]] av La Société Jersiaise. ''Glossary of Jersey French'' fra [[1960]] av Nichol Spence nedtegnet jèrriais i [[Det fonetiske alfabetet|fonetisk skrift]]. En glossar fra 1924 var inspirert av forskningen til Frank Le Maistre som endte opp med ''Dictionnaire Jersiais–Français'', utgitt i 1966 for å markere 900-årsjubileet for [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen av England]] i [[1066]]. Den første praktiske engelsk-jèrriais ordbok var ''English-Jersey Language Vocabulary'', framstilt av Frank Le Maistre og Philip de Veulle i [[1972]]. Den var i seg selv basert på ''Dictionnaire Jersiais–Français''. En ordbok som var en billedbok for barn, ''Les Preunmié Mille Mots'', ble utgitt av La Société Jersiaise i [[2000]]. I [[2005]] ble en ny ordbok for jèrriais-engelsk i ''Dictionnaithe Angliais-Jèrriais'' utgitt av La Société Jersiaise i samarbeid med Le Don Balleine. En revidert, modernisert og utvidet jèrriais-engelsk ordbok, ''Dictionnaithe Angliais-Jèrriais'', ble utgitt allerede i [[2008]] av Le Don Balleine.<ref> ''Dictionnaithe Angliais-Jèrriais'', Jersey 2008, ISBN 1-904210-09-0</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon