Redigerer János Kádár (avsnitt)

== Årene 1945–1956. Fra lederskap til arrangert rettssak ==
Etter at Ungarn var okkupert av Sovjetunionen og de Moskva-baserte medlemmene av det ungarske kommunistpartiet hadde vendt hjem, ble Kádár utnevnt til visepolitimester for Budapests nye politi.

I 1946 bla han valgt til visegeneralsekretær i det ungarske kommunistpartiet. I 1949 etterfulgte han László Rajk som innenriksminister. Rajk ble utnevnt til utenriksminister av kommunistpartiets leder [[Mátyás Rákosi]]. Rajk var allerede da i all hemmelighet blitt utpekt som hovedtiltalt i de fiktive rettssakene som snart skulle holdes av Rákosi som en analogi til Moskva-prosessene. Rajk og hans "spionring" ble tiltalt for å ha konspirert med Tito, og de ble henrettet.

I et machiavelliansk komplott satte Rákosi Kádár, som var venn med både Rajk og hans kone Julia, i innenriksministerens sted for å være sikker på at Kádár var synlig involvert i Rajks rettssak. Det var i virkeligheten [[ÁVH]], det ungarske hemmelige politi, som styrte prosessen, og disse tok sine ordrer direkte fra Rákosi. Men som innenriksminister måtte Kádár fordømme Rajks «forbrytelser» og prøve å tvinge en tilståelse ut av ham. Han var også til stede da Rajk ble henrettet [[15. oktober]] [[1949]].

Ett år senere var Kádár selv tiltalt i en arrangert rettssak; han ble beskyldt for å ha vært spion for Horthys politi. Denne gangen var det Kádár som ble slått av det hemmelige politiet og tvunget til å «tilstå». Han ble funnet skyldig og dømt til livsvarig fengsel. Han satt på enecelle i tre år under forhold langt verre enn det han opplevde som fange under Horthy-regimet.

Han ble løslatt i juli 1954 etter Stalins død og etter utnevnelsen av Imre Nagy som statsminister i 1953. Kádár tok imot tilbudet om å fungere som partisekretær i det tungt industrialiserte 13. distrikt i Budapest. Han steg raskt i gradene og bygget opp en stor krets av tilhengere blant arbeidere som forlangte økt frihet for fagforeninger.