Redigerer Ivar Mortensson-Egnund (avsnitt)

=== Målstrev ===
Fordi [[Ivar Aasen]] hadde grunnlagt landsmålet hovedsakelig på vestnorsk, måtte Ivar Mortensson lete seg fram etter en egen normal med østnorske språkformer og en mer lydriktig rettskriving. Han var så begeistret for telemålet at en finner flere trekk fra telemålet enn østerdalsmålet i diktningen hans. Etter hvert valgte han å følge den såkalte [[Rettskrivinga av 1901#Midlandsnormalen|midlandsnormalen]].<ref>[[#klangen|Klaus Langen]] s. 20f</ref>

I 1877 gav [[Arne Garborg]] med hjelp av Moltke Moe ut «Den nynorske Sprog- og Nationalbevægelse» og ble med ett den nye førerskikkelsen for målsakforkjemperne.  Via Molkte Moe kom Ivar Mortensson i kontakt med Arne Garborg, og Garborg ble begeistret for denne østlendingen som både snakket og skrev rent landsmål.<ref>[[#klangen|Klaus Langen]] s. 21</ref>  Da Garborg startet målsakavisa ''[[Fedraheimen|Fedraheimen. Eit Vikeblad aat det norske Folket]]'' høsten 1877, ble Mortensson fast medarbeider.

Allerede i skoleårene var han blitt overbevist om at målreising var avgjørende for Norges frigjøring. Da [[Christopher Bruun]] i 1878 gav ut ''Folkelige Grundtanker'', hvor han luftet ideen om at morsmålet er det eneste som kan gi et sant uttrykk for nasjonens egenart og dermed vekke dype og ekte følelser, ble Mortensson inspirert og styrket i denne troen.<ref name="libra_1" />

Til tider kom målsaksengasjementet midlertidig litt i bakgrunnen for andre interesser, for eksempel lot han anarkisten [[Arne Dybfest]] skrive på bokmål i ''Fedraheimen''. Men i det store og det hele førte han hele livet gjennom en kompromissløs kamp for [[Nynorsk|landsmålet]].<ref name="Kulturimpuls" /> I 1899 reiste han på en foredragsturné der hensikten var å kjempe mot riksmålsmannen [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Der Bjørnson hadde vært og agitert for riksmålsaken kom Mortensson etter og gjorde det samme for landsmålet. Foredragene ble til boka ''Ivar Aasen. Ein norsk kulturmann'' (1902).<ref name="dagogtid_ad" />