Redigerer Ivar Aasen (avsnitt)

=== Solnør ===
[[File:Solnør, Møre og Romsdal - Riksantikvaren-T320 01 0010.jpg|thumb|Hovedbygget på [[Solnør]] i [[Skodje]] der Aasen tilbragte viktige læreår. [[Henrik Ibsen]] besøkte Ludvig Daae, sin kones søskenbarn, der i 1862.{{byline|[[Halvor Vreim]], 1941}}]]
Fra november 1835 var Aasen privatlærer hos kaptein Ludvig Daae (Thoresens svoger) på [[Solnør]] i [[Skodje]] i syv år. På Solnør var han blant annet lærer for kapteinens sønn, den unge [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]], og hans fem søsken. Ludvig Daae jr. var i over 20 år stortingsrepresentant, og dessuten medlem av [[Johan Sverdrups regjering]]. Aasen fikk tre ganger innkalling til militærtjeneste uten å møte. Boten han fikk for dette ble betalt av kaptein Daae. Deretter ble Aasen strøket fra rullene.<ref>Dag og Tid 2. august 2013, s.16-17.</ref> 

Aasen forlot Solnør 21. september 1842, og begynte da på sin lange reise for å kartlegge dialekter. Aasen skal senere ha gjort et forsøk på å fri til Ludvig Daaes søster Susanne (født 1824), som Aasen også var lærer for. Ludvig Daae og Aasen forble nære venner, særlig i den lange perioden da Daae var stortingsmann og statsråd i Kristiania. Aasen og Daae brevvekslet jevnlig. Daaes få etterlatte skrifter er kilder til Aasens liv.<ref name="Venas" /><ref name=":2" /><ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Venås, Kjell  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Då tida var fullkomen: Ivar Aasen | isbn = 8270992518 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061122001 | side = }}</ref>

Aasen var i stor grad selvlært, og de syv årene på Solnør var hans viktigste læretid. Han forlot Solnør som en for sin tid lærd mann.<ref name="aasentunet.no"/> På Solnør leste han blant annet [[Mauritz Hansen]]s ''Grammatik i det danske og norske Sprog''. Han lærte seg også fremmede språks grammatik, og leste [[Rasmus Rask]]s ''Veiledning til det Islandske eller gamle Nordiske Sprog'' og Haldorssons islandske ordbok. På Solnør lærte han fransk, engelsk og gresk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Ei Bok om Ivar Aasen: språkgranskaren og målreisaren | isbn = 8252104258 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101038 | side = }}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Illustreret norsk litteraturhistorie. 2 : Fra Wergelandstiden til vore dage|etternavn=Elster|fornavn=Kristian|utgiver=Gyldendal|år=1924|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=}}</ref> 

Ole Digernes, en offisersutdannet nabo til Solnør, hadde utarbeidet en grammatikk i et håndskrevet manus som Aasen fikk tilgang til. På Solnør dyrket han sin interesse for planter og blomster, som han samlet på. Han reiste til Molde for å vise frem plantesamlingen til prost Deinboll, som var en kyndig botaniker. Deinboll var interessert, men det kom ikke noe særlig ut av møtet.<ref name="Venas" />

På Solnør leste Aasen aviser fra Christiania, og ble særlig engasjert av artikler av [[P.A. Munch]] og [[Henrik Wergeland]] om forutsetningene for et eget norsk språk. Wergeland mente dansken burde fornorskes, mens Munch mente at dansk måtte forbli dansk, og foreslo i stedet et norsk skriftspråk basert på en god dialekt og gammelnorsk.<ref name="Venas" /> Aasen begynte å granske sin egen sunnmørske [[dialekt]], og plantelivet i distriktet. Aasen skal ha blitt overrasket over likhetstrekkene mellom islandsk og egen dialekt. I 1836, da han bare 22 år gammel var huslærer på Solnør, skrev han det programmatiske essayet «Om vort Skriftsprog» (trykt første gang i [[Syn og Segn]] 1909<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1909-02-12 | tittel = Sogns Tidend 1909.02.12 | utgivelsessted = Norge;Sogn og Fjordane;;Sogndal;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sognstidend_null_null_19090212_32_12_1  }}</ref>). Stephen Walton kaller dette essayet en «retorisk kraftprestasjon» og et naturlig utgangspunkt for drøfting av Aasens livsverk.<ref>''Dag og Tid'' 4. januar 2013 s.33.</ref> I «Om vort Skriftsprog» skriver Aasen blant annet:
{{Sitat|Vi trænge aldrig til at gaae udenom Grændserne efter et Sprog; vi skulde lede i vore Gjemmer, og see efter, hvad vi selv eiede, førend vi gik hen at laane af Andre. Ligesaa lidet, som det skulde hædre en fri Mand at aftrygle af Andre, hvad han selv havde Forraad af, ligesaalidet hædrer det os, at vi heller samle udenlandske Ord, end benytte dem, der almindelig kjendes og bruges i vore Bygder. (...) Skal vi da, tænkte jeg, give Slip paa denne kostelige Skat fra Fortiden, som vore Forfædre gjennem alle sine Trængsler have troligen bevaret og overladt til oss om en hellig Arv? Skal dens Besiddelse, saa retfærdig som den er, endnu gjøres os stridig, nu, da Folkefriheden atter befinder sig mellem vore Klipper?|Ivar Aasen «Om vort Skriftsprog» (1836)<ref>Fra essayet "Om vort Skriftsprog" januar 1836, prenta i ''Syn og Segn'' 1909, dette sitatet fra ''Dag og Tid'' 4. januar 2013 s.33</ref>}}