Redigerer Italo Balbo (avsnitt)

=== Leder av Svartskjortene ===
[[Fil:1923mussolini.jpg|thumb|right|300px|Balbo (tv.) og den italienske diktator [[Benito Mussolini]].]]
I [[1921]] sluttet Balbo seg til det nystiftede Nasjonale [[Fascist]]parti (''Partito Nazionale Fascista'', eller PNF) og ble snart sekretær i Ferraras fascistiske organisasjon. Han begynte å organisere fascistiske bander, og dannet sin egen gruppe der han fikk tilnavnet ''Celibano'', etter deres foretrukne drikke. De brøt streiker for lokale jordeiere og angrep kommunister og sosialister i [[Portomaggiore]], [[Ravenna]], [[Modena]] og [[Bologna]]. Gruppen gjennomførte en gang et raid på [[Castello Estense]] i [[Ferrara]].

Italo Balbo var i [[1922]] blitt en «Ras», en tittel hentet fra Etiopia som noenlunde svarte til en [[hertug]], i det fascistiske hierarki, og hadde etablert sin egen lokal ledelse i partiet. «Ras»-ene gikk inn for at det skulle skapes et mer desentralisert fascistisk Italia, hvilket gikk imot Mussolinis ønsker. I en alder av 26 var Balbo den yngste av «Quadrumviratet»: de fire hovedplanleggerne av «[[Marsjen mot Rom]].»  De fire var [[Michele Bianchi]] (39), [[Cesare Maria De Vecchi]] (38), [[Emilio De Bono]] (56), og Balbo. Mussolini selv (39) ville ikke delta i den risikable operasjonen, som endte med å bringe Italia under fascistisk styre.<ref>Di Scala, ''Italy: From Revolution to Republic, 1700 to the Present'', p.234; Smith, ''Italy: A Modern History'', p.365.</ref>

I [[1923]] ble Balbo som «Quadrumvir» en av grunnleggerne av [[Det store fascistiske rådet]] (''Gran Consiglio del Fascismo''). Samme år ble han anklaget for mord på den antifascistiske sognepresten Giuseppe Minzoni i [[Argenta]]. Han flyktet til [[Roma]] og i [[1924]] ble han generalkommandør over den fascistiske militsen og visefinansminister i [[1925]].