Redigerer Italias samling (avsnitt)

===Frankrikes første invasjon av Italia (1796–1799)===
[[Bilde:Italy c 1810.png|miniatyr|Den italienske halvøy fra omtrent 1810.]]
[[Den franske revolusjonen]] spilte en viktig rolle i å påvirke italienske intellektuelle til å interesserer seg for vitenskap, politiske revolusjoner og nytenkning.<ref name="enfemåtte">Side 158, Cassina Wolf</ref> Med dette kom også begrepet «patria» til å forandre mening fra «landet man kom fra» til en samling med frie borgere, og en patriot ble en som kjempet for nye, liberale ideer mot [[absolutisme]].<ref>Side 63, Adrian Lyttleton: «The National Question in Italy» i ''The National Question in Europe in Historical Context'' av Mikuláš Teich og Roy Porter, Cambridge University Press, Cambridge (Storbritannia), 1993 (opptrykk 1998)</ref>

Det skjedde imidlertid ingenting med det før de franske styrkene invaderte områder i Nord-Italia og dermed bekjempet og fjernet absolutistiske regimer. I Lombardia ble det skrevet en grunnlov av 110 italienske delegater. Grunnloven, som åpnet for et parlament i tråd med [[Maktfordelingsprinsippet|Montesquieus tredeling av makten]], ble godkjent i en folkeavstemning.<ref name="enfemåtte" />

En av grunnene til at Frankrike støttet italiensk løsrivelse og nasjonalisme, var at det også støttet deres interesser, delvis ved å svekke Østerrike. Franske styrker opprettet [[Den cisalpinske republikk]] i Nord-Italia. Det nye landet tok raskt en trikolor inspirert av Frankrike, men med grønn i stedet for blå. De franske styrker igangsatte også en essaykonkurranse om hvordan et eventuelt samlet Italia burde regjeres. Imidlertid ble en del forslag mer radikale enn det [[Direktoriet]] ønsket. Særlig ble eventuelle sammenhenger mellom italienske nasjonalister og [[jakobinerklubben|jakobinere]] fryktet. Dermed ble talefriheten begrenset.<ref>Side 64-67, Lyttleton</ref>

Til tross for at intellektuelle støttet Napoléon, var både kirken og dermed bøndene svært skeptiske til ham. Geistlige ledere kunne igangsette bondeopprør, støttet av Østerrike. Når de intellektuelle ofte var elitistiske og hadde hemmelige møter, ble det derfor ingen folkebevegelse for frigjøring og samling.<ref>Side 159-160, Cassina Wolff</ref> Bøndene protesterte ikke bare mot Napoléon og moderne lovgiving fordi de støttet kirken, men også, særlig i sør, fordi nye lover ville bety at de mistet den felles jorden bøndene hadde utenfor landsbyene. Dermed var de, geistlige og en rekke andre reaksjonære med på å bekjempe de gjenværende franske styrkene da Napoléon måtte trekke tilbake styrkene for å forsvare seg mot et østerriksk-russisk fremstøt.<ref>Side 161-162, Cassina Wolff</ref>