Redigerer Istanbul (avsnitt)

=== Konstantinopel ===
[[Konstantin den store]] ble keiser av hele det romerske imperiet i september 324.<ref>{{Kilde bok|tittel=Constantine and Eusebius|etternavn=Barnes|fornavn=Timothy David|utgiver=Harvard University Press|år=1981|isbn=978-0-674-16531-1|utgivelsessted=Cambridge, Massachusetts, USA|side=|sider=77|kapittel=|sitat=}}</ref> To måneder senere la han fram planer for en ny, kristen by som skulle erstatte Bysants. Som den østlige hovedstaden i imperiet ble byen kalt ''Nea Roma'' (Nye Roma). De fleste brukte likevel navnet [[Konstantinopel]], et navn som vedvarte inn i det 20. århundre.<ref>{{Kilde bok|tittel=Constantine and Eusebius|etternavn=Barnes|fornavn=Timothy David|utgiver=Harvard University Press|år=1981|isbn=978-0-674-16531-1|utgivelsessted=Cambridge, Massachusetts, USA|side=212|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Seks år senere, 11. mai 330, ble Konstantinopel proklamert hovedstaden i et imperium som til slutt ble kjent som [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] eller Østromerriket.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Constantine and Eusebius|etternavn=Barnes|fornavn=Timothy David|utgiver=Harvard University Press|år=1981|isbn=978-0-674-16531-1|utgivelsessted=Cambridge, Massachusetts, USA|side=222|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Fil:Map of Constantinople (1422) by Florentine cartographer Cristoforo Buondelmonte.jpg|venstre|miniatyr|upright=0.75|Det eldste gjenværende kart over Konstantinopel ble laget i 1422 av Cristoforo Buondelmonti.]]
Etableringen av Konstantinopel ble en av Konstantins mest varige prestasjoner, den romerske makten ble flyttet østover etterhvert som byen ble et sentrum for gresk kultur og kristendom.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=A History of Byzantium|etternavn=Gregory|fornavn=Timothy|utgiver=John Wiley and Sons|år=2010|isbn=978-1-4051-8471-7|utgivelsessted=Oxford|side=63|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Mange kirker ble bygget over hele byen, blant annet [[Hagia Sofia]], som forble verdens største katedral i tusen år.<ref name="klwa171">{{harvnb|Klimczuk|Warner|2009|p=171}}</ref> Andre forbedringer av byen foretatt av Konstantin inkluderte en omfattende renovering og utvidelse av [[At Meydani|Konstantinopels hippodrom]]. Med plass til titusenvis av tilskuere ble hippodromen sentral i samfunnslivet og i det 5. og 6. århundre, episenter for episoder med uro som blant annet [[Nikaopprøret]].<ref>{{cite web|last=Dash|first=Mike|url=http://blogs.smithsonianmag.com/history/2012/03/blue-versus-green-rocking-the-byzantine-empire/|title=Blue Versus Green: Rocking the Byzantine Empire|publisher=The Smithsonian Institution|work=Smithsonian Magazine|date=2. mars 2012|accessdate=30. juli 2012|språk=engelsk|archive-date=2012-08-05|archive-url=https://web.archive.org/web/20120805185404/http://blogs.smithsonianmag.com/history/2012/03/blue-versus-green-rocking-the-byzantine-empire/|url-status=yes}}</ref> Konstantinopels beliggenhet har bidratt til at byen forble en viktig del av historien; murene og befestningene langs kysten beskyttet i mange århundrer Europa mot inntrengere fra øst, og dermed også mot islams frammarsj.<ref name=":1" /> Under det meste av [[middelalderen]], som var sammenfallende med den siste delen av den bysantinske perioden, var Konstantinopel den største og rikeste byen på det europeiske kontinentet og til tider den største i verden.

Det var også på denne tiden at mange nordiske [[viking]]er reiste til Konstantinopel, byen de kalte [[Miklagard]]. Det var spesielt de svenske vikingene som reiste dit som handelsmenn. Her handlet de på store basarer med arabere og grekere. Mange menn fra Norden gikk også i tjeneste hos den bysantiske keiseren i Miklagard, blant andre den senere [[Norge|norske]] kongen [[Harald Hardråde]]. Disse ble kalt [[væring]]er og utgjorde en garde av elitesoldater.

Konstantinopels nedgang begynte etter [[det fjerde korstog]], da byen ble plyndret og herjet. Byen ble senere sentrum i [[Det latinske riket]], som ble skapt av de katolske korsfarerne for å erstatte det ortodokse bysantinske riket. Det latinske riket var kortvarig, og Det bysantinske riket ble gjenopprettet, riktignok svekket, i 1261. Konstantinopels kirker, forsvar, og grunnleggende tjenester var i forfall, og byens befolkning var redusert til mellom hundre tusen og en halv million i løpet av det 8. århundre.

Ulike økonomiske og militære vedtak fattet av [[Andronikos II]], slik som reduksjonen av de militære styrkene, svekket imperiet og gjorde det mer utsatt for angrep. På midten av det 14. århundre, begynte [[Osmanere|osmanene]] en strategi for å ta mindre byer og tettsteder over tid, for på den måten å kutte Konstantinopels forsyningsveier og kvele byen sakte. Den 29. mai 1453, etter en åtte ukers beleiring (hvor den siste romerske keiseren, [[Konstantin XI]], ble drept), lyktes [[sultan]] [[Muhammad II|Mehmet II erobreren]] i å erobre Kontantinopel og erklærte byen den nye hovedstaden i [[Det osmanske rike]]. Timer senere red sultanen til Hagia Sofia og innkalte en imam for å forkynne [[Shahadah|den islamske trosbekjennelsen]], og konverterte dermed den store katedralen til en keiserlig moské.