Redigerer Issyk-Kul (avsnitt)

=== Fysiske og kjemiske forhold ===
[[Fil:Issyk-Kol Gull (3976723972).jpg|miniatyr|En [[hettemåke]] i vinterdrakt flyr over det klare vannet i Issyk-Kul {{byline|Peretz Partensky fra San Francisco, USA}}]]
Issyk-Kul er en [[oligotrof]] til hyperoligotrof innsjø med et [[fosfor]]innhold på 2–3,8&nbsp;μg/l.<ref name="giralt" /> Høye bølger og sterke strømmer gjør at mye luft blandes inn, og [[oksygen]]innholdet er høyt. [[Salinitet]]en er 5,968&nbsp;mg/l. Vannet er svært klart og minner om havvann. Ute på de åpne delene av innsjøen er [[siktedyp]]et målt til 30–35&nbsp;m med Secchi-skive. Vannstanden stiger med 21–22&nbsp;cm om våren og sommeren på grunn av snø og isbreer som smelter, og synker tilsvarende om høsten og vinteren.<ref name="baetov" />

Viktige [[ion]]er i vannet er [[Kalsium|Ca<sup>2+</sup>]], [[Magnesium|Mg<sup>2+</sup>]], [[Natrium|Na<sup>+</sup>]], [[Kalium|K<sup>+</sup>]], [[Hydrogenkarbonat|HCO<sub>3</sub><sup>-</sup>]], [[Sulfat|SO<sub>4</sub><sup>2-</sup>]] og [[Klor|Cl<sup>−</sup>]].<ref name="kulenbekov" /> [[Alkalitet]]en varierer mellom 310–330&nbsp;mg/l, og [[kalsium]]innholdet er omtrent 115 mg/l. Mineralene [[kalsitt]], monohydrokalsitt og vateritt [[Fellingsreaksjon|felles]] ut i bunnsedimentene. Ved overflaten er [[pH]] 8,75, mens pH er nesten 8,0 ved bunnen. Overflatetemperaturen er 2–3&nbsp;°C i januar og 19–20&nbsp;°C i juli. Dypere enn 100&nbsp;m er temperaturen konstant 3,5–4,5&nbsp;°C hele året. Bunnvannet er rikt på oksygen, 6,5–7,5&nbsp;mg/l, noe som viser at det er god sirkulasjon i innsjøen.<ref name="giralt" />

Issyk-Kul er en [[monomiktisk]] innsjø; vannet sirkulerer i bare én periode om året.<ref name="giralt" /> I den varme årstiden strømmer overflatevann fra midten av innsjøen ut mot breddene, samtidig som vann fra dypet kommer opp i midten. [[Termoklin]]en ligger 5–10&nbsp;m dypt på midten, mens det langs breddene ligger på 20–30&nbsp;m på grunn av det varme vannet som strømmer inn. I tillegg finnes det [[oppstrømning]]er ved breddene, på steder der vinden presser overflatevann utover. Det er som regel to vinddrevne hovedstrømmer, en vestlig langs nordbredden og en østlig langs sørbredden.<ref name="petr">{{Kilde bok
| forfatter=K.A. Savvaitova og T. Petr
| redaktør=T. Petr
| utgivelsesår=1999
| artikkel=Fish and fisheries in Lake Issyk-Kul (Tien Shan), River Chu, and Pamir lakes
| tittel=Fish and Fisheries at Higher Altitudes: Asia: FAO Fisheries Technical Paper No. 385
| side=168–186
| forlag=[[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]]
| utgivelsessted=Roma
| kapittelurl=http://www.fao.org/docrep/003/x2614e/x2614e10.htm
| isbn=92-5-104309-4}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| tittel=Recent hydrographic measurements in the Lake Issyk Kul: coastal currents, thermohaline structure, water quality indicators
| publikasjon=EGU General Assembly 2015, avholdt 12.-17. april 2015 i Wien, id.2737
| bibcode=2015EGUGA..17.2737Z
| utgivelsesår=2015
| forfatter=P.O. Zavialov m.fl.}}</ref> 

Vannet i Issyk-Kul har et naturlig høyt innhold av [[uran]], 62–65&nbsp;μg/l. Havvann inneholder til sammenligning bare 0,1–5,9&nbsp;μg/l. Årsakene til dette er ikke kjent i detalj, men elver og jordsmonn i nedslagfeltet inneholder også mer uran enn normalt.<ref name="kulenbekov" />