Redigerer
Islay
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Whisky == [[Fil:Distilleries Islay updated 2011.png|thumb|left|Islays destillerier]] [[Fil:Scotland Argyll Bute Islay Lagavulin Distillery 01.jpg|thumb|Lagavulin-destilleriet (2015)]] Islay er en av fem lokaliteter for destillering av whisky og regioner i Skottland hvis identitet er beskyttet ved lov.<ref>[http://www.legislation.gov.uk/uksi/2009/2890/contents/made «The Scotch Whisky Regulations 2009»], ''The National Archives''</ref> Det er ni aktive destillerier og ett inaktivt, og planer om å begynne byggingen den ellevte.<ref>[https://whiskycast.com/islays-11th-whisky-distillery-gets-the-green-light/ «Islay's 11th Whisky Distillery Gets the Green Light»], ''Whiskycast.com''</ref> Denne industrien er øyas nest største arbeidsgiver etter landbruket.<ref>Newton (1995), s. 32</ref><ref> [http://www.scotch-whisky.org.uk/understanding-scotch/whisky-regions-tours/ "Whisky Regions & Tours"], ''Scotch Whisky Association''. [https://web.archive.org/web/20180726201832/http://www.scotch-whisky.org.uk/understanding-scotch/whisky-regions-tours/ Arkivert] den 26. juli 2018 hos ''Wayback Machine''.</ref> De på den sørlige delen av øya produserer [[malt]] med en veldig sterk torvsmak, ansett for å være den mest intense smaken av alle whiskyer. [[Single malt|Islay-whiskyer]] kjennetegnes ved en sterk røyksmak. Fra øst til vest er de [[Ardbeg]], [[Lagavulin]], og [[Laphroaig]], [[Bruichladdich]] og [[Kilchoman]]. På den nordlige delen av øya produseres [[Bowmore]], [[Bunnahabhain]], [[Caol Ila]], [[Bunnahabhain]] og [[Ardnahoe]], som er vesentlig lettere på smak.<ref>[http://www.information-britain.co.uk/food/foodlegends/Islay%20Whisky/ «Islay Whisky»], ''Information-britain.co.uk''</ref><ref>[http://www.islaywhiskysociety.com/ «Home»], ''Islay Whisky''</ref> Kilchoman åpnet i 2005 mot vestkysten av Rinns.<ref>[http://www.scotchwhisky.net/distilleries/kilchoman.htm «Kilchoman Scotch Whisky Distillery»], ''ScotchWhisky.net''.</ref> Den eldste registreringen av et lovlig destilleri på øya refererer til Bowmore i 1779 og på en gang var det opptil 23 destillerier i drift.<ref name="Newton_33"> Newton (1995), s. 33</ref> For eksempel opererte Port Charlotte-destilleriet fra 1829 til 1929<ref name="Charlotte">[http://www.islayinfo.com/islay_port_charlotte_distillery.html «Port Charlotte Distillery»] {{Wayback|url=http://www.islayinfo.com/islay_port_charlotte_distillery.html |date=20170528083514 }}, ''IslayInfo''.</ref> og Port Ellen-destilleriet er også stengt selv om det fortsatt er i virksomhet som et [[Malteri|maltverk]].<ref name="Newton_33"/> I mars 2007 kunngjorde Bruichladdich at de ville gjenåpne Port Charlotte-destilleriet ved å bruke utstyr fra Inverleven-destilleriet.<ref name="Charlotte"/> Generelt er whiskyene fra denne øya kjent for «stikkende torvaktige, røykaktige og oljeaktige smaker, med bare et snev av salt sjøluft og tang» på grunn av bruken av torv og det maritime klimaet, ifølge en rapport.<ref>[https://www.visitscotland.com/see-do/food-drink/whisky/distilleries/islay/ «Islay Distilleries - Whisky Tours, Tastings & Map»]. ''Visit Scotland''</ref> Øyas egen nettsted er mer spesifikk. Destillerier i sør lager whisky som er «middels fyldig ... mettet med torv-røyk, saltlake og jod» ettersom de bruker malt som er tung med torv samt torvholdig vann. Whisky fra nordområdet er mildere fordi den er laget ved bruk av kildevann for en «lettere smak, moseaktig (i stedet for torv), med litt tang, noen nøtter ...» karakteristikk.<ref>[https://www.islayinfo.com/islay_whisky_distilleries.html «Islay Malt Whisky and Islay Whisky Distilleries Map»] ''Islay Info</ref> <!--[[Fil:Wfm islay landsat.jpg|thumb|Satellittbilde av Islay og den sørlige delen av Jura,]]-->
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon