Redigerer Islamsk arkitektur (avsnitt)

=== Umayyadedynastiet (644–750) ===
{|align="left"
|[[Fil:CrossPatheeDome.jpg|miniatyr|venstre|Klippemoskéen, plan.]]
|-
|[[Fil:DomeOfTheRock.jpg|miniatyr|venstre|Klippemoskéen.]]
|}

[[Umayyadedynastiet]] flyttet [[kalifat]]ets hovedstad til [[Damaskus]]. Det førte til den første kulturelle oppgangstiden, og til en tilnærming til de store, tradisjonelle kulturområdene. På den måten ble den [[klassisk arkitektur|klassiske arkitekturen]] utgangspunkt for den islamske kulturen, omtrent på samme måte som den også ble det i Europa i [[middelalderen]].

Den klassiske arven er svært påtagelig i de to umayyadiske byggverkene som fremdeles finnes i noenlunde opprinnelig tilstand: [[Klippemoskéen]] i [[Jerusalem]] (691–692) og [[Umayyademoskéen]] i Damaskus (705–715). Klippemoskéen består av en kuppel på en [[oktogon]]al base, omgitt av en [[omgang]], en grunntegning som også finnes i mange [[oldkirken|oldkirkelige]] kapeller. På samme måte som i vesten blir disse helligdommene reist på steder hvor det tidligere sto hellig-bygg. I Damaskus lot man moskeen ta opp i seg murer og tårn fra det [[Romerriket|romerske]] [[Jupiter (mytologi)|Jupitertempelet]], som også var brukt i en bysantisk kirke, og moskéen som [[al-Walid I|Walid]] lot bygge, inneholder flere bevarte klassiske elementer og unike dekorative [[mosaikk]]er med plante- og landskapsmotiv.

{|align="right"
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Dome_of_the_Treasury.jpg|miniatyr|Umayyademoskéen, Damaskus.]]
|-
|[[Fil:Umayyad_Mosque-Mosaics_west.jpg|miniatyr|Umayyademoskéen, mosaikk fra vestsiden.]]
|}

Tradisjonene fra [[Sasanide-dynastiet]] og Bysants ble supplert med unikt islamske trekk. Man forlot den figurative billedkunsten til fordel for geometrisk dekor og kalligrafisk ornamentikk. Da man introduserte tanken om en autorisert bønneretning, ''[[qibla]]'', introduserte man samtidig ''[[mihrab]]'', den nisjen som anviste retningen, og [[minaret]]en som kalte de troende til bønn.

Med den romerske [[castra]] som modell ble det bygget mange ''residenser'' rundt Damaskus. Disse slottene må ha fungert som en kombinasjon av befestede handelsstasjoner og idylliske slott som kunne tilby et tilflukt fra livet i byene. De ble utsmykket med [[freske]]r og mosaikker i den samme klassiske stil som fremdeles var rikelig til stede i [[Konstantinopel]], og med relieffer og skulpturer i stein och [[stukkatur]] i en teknikk som ble importert fra sasanidisk Persia. Mens den religiøse arkitekturen preges av billedforbudet, fantes det ikke noe tilsvarende billedforbud i profane bygg, og palassene er derfor fulle av billedsuiter.

Kalif [[Hisham ibn Abd al-Malik|Hisham]] lot oppføre [[Khirbat al-Mafjar]] i [[Jordan]]dalen som sitt private palass 724–743. Hans etterfølger [[al-Walid I|Walid]] lot vegger, gulv og tak dekke med stukkatur, [[mosaikk]]er, [[freske]]r og steinrelieffer. Palasset kom ut av bruk kort tid etter Walids død. I dag utgjør det et utstillingsvindu for hvilke kulturer som øvet innflytelse på den tidlige islamske arkitekturen og kunsten. Den [[Bysantinsk arkitektur|bysantinske arkitekturen]] var et viktig forbilde for de hvelvede rommene og [[apside]]ne i fasaden, med impulser fra det [[koptisk]]e [[Egypt]]. Mosaikkene tilhørte en [[Syria|syrisk]] tradisjon, mens stukkaturen antyder den voksende innflytelsen fra det [[sasanide-dynastiet|sasanidiske]] [[Iran]]. Walid fylte rommene med realistiske skulpturer i naturlig skala, malt i naturalistiske farger. Disse skulpturene var av sentralasiatisk opprinnelse og fantes i den islamske kunsten, både i palassene og i det offentlige rom, like fram til begynnelsen av 1200-tallet.

Levningene etter den bysantiske og sassanidiske innflytende kan fremdeles i dag sees i det gjenstående av disse palassene. I ruinene etter begge palassene i [[Qasr al-Hayr]] mellom Damaskus og [[Palmyra]] ligger fremdeles bysantinske søyler, og i [[al-Mshatta]] utenfor [[Amman]] finnes fire sassanidiske [[iwan]]er, mens palassets rike fasadedekorasjoner i dag finnes i [[Berlin]].