Redigerer Isidor Rubinstein (avsnitt)

=== Annen verdenskrig ===
[[File:Stolperstein für Isidor Rubinstein (Oslo-Frogner).jpg|thumb|Snublestein til minne om Isidor Rubinstein, Sorgenfrigata 35, [[Majorstuen]], Oslo]]
Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 deltok han i de norske styrkene. Han skaffet seg en skøyte for å ta seg over til Skottland, men ble avslørt av [[Gestapo]] og arrestert 19. april 1941 etter å ha blitt angitt. Han ble anklaget for forræderi av ''Feldkriegsgericht der Kommandantur Oslo'' sammen med Gustav Gjertz, Edvard Aslaksen, Odd Gjesteby og Harald Drangsholt og dømt  til fire års tukthus den 28. november 1941.<ref>Rettsprotokoll fra Feldkriegsgericht der Kommandantur Oslo finnes i Rubinsteins fangemappe, som er arkivert i arkivet Zuchthaus Fuhlsbüttel, Staatsarchiv Hamburg, Signatur 242-1_II_Abl. 17_R_Rubinstein.</ref> Han og kameratene ble i januar 1942 sendt til fengselet Fuhlsbüttel i Hamburg.<ref name="Bruland">Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.117.</ref>

12. mai 1943 ble han overført til [[Auschwitz]] (et notat i Rubinsteins fangemappe noterer at han ble flyttet til politifengsel [[Hamburg]] for å bli transportert til en «Arbeits- und Erziehungslager». Straffen skal midlertidig «utsettes»).<ref>Rubinsteins fangemappe, arkiv Zuchthaus Fuhlsbbüttel, Staatsarchiv Hamburg, Signatur 242-1_II_Abl. 17_R_Rubinstein</ref> 

Da sovjetiske styrker nærmet seg østfra ble de gjenlevende fangene i Auschwitz drevet vestover, først til jernbaneknutepunktet [[Gleiwitz]] og videre med tog til [[Mittelbau Dora|Mittelbau-Dora]] (i [[Harz]]), hvor han traff landsmannen [[Moritz Kahan]]. Etter en tid ble Rubinstein og Kahan sendt videre fra Dora med tog, etter seks dager kom de til Miste{{Note num|a|a}} da var det bare fem i live av 135 i den fullstappede jernbanevognen. Rubinstein ba SS-vakten Schäfer om vann, hvorpå Schäfer svarte «Ditt jødesvin, jeg skal gi deg vann!» og drepte Rubinstein med en skuddsalve. Rett etter ble toget truffet av bomber og Kahan kom seg unna.<ref name="Mendelsohn, Oskar 1987" /><ref name="Ottosen">Ottosen, Kristian: ''I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge.'' Aschehoug, 1995.</ref> Ifølge Mendelsohn stanset toget fordi lokomotivet ble truffet av allierte bomber. Kahan var ifølge Mendelsohn på flukt i ni dager i kampsonen før han traff de amerikanske soldatene.<ref name="Mendelsohn, Oskar 1987">Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 2, s.181, s.282). Universitetsforlaget, 1987.</ref> Kahan sørget for å få Rubinstein gravlagt (ved Gardelegen<ref name="falne" />) og Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og urnen flyttet hjem til Norge av den norske militærmisjonen.<ref name="Mendelsohn, Oskar 1987" /> Av norske jøder som ikke overlevde deportasjonen, var Rubinsteins grav den eneste som ble funnet.<ref name="Norges krigsgravtjeneste" /><ref name="Ottosen" />

Rubinsteins mor og søster flyktet til Sverige i november i 1942. Hans brødre Salomon, David og Willy deltok i motstandskamp i [[Skottlandsbrigaden]] (David og Willy) og i britisk/sørafrikanske styrker (Salomon).<ref>{{Kilde www|url=https://www.snublestein.no/Isidor-Rubinstein-1909-1945/p=481/|tittel=Snublesteiner|besøksdato=2022-07-24|verk=www.snublestein.no}}</ref>