Redigerer Isdalskvinnen (avsnitt)

==Nyere forskning==
Den 1. november 2016 klarte [[Folkehelseinstituttet]] i Oslo å isolere [[DNA]] fra de gamle vevsprøvene etter Isdalskvinnen.<ref>Asle Hella, Tone Berge  Sindre Øye Helgheim:  [https://www.nrk.no/hordaland/isdalskvinnens-dna-profil-gir-nytt-hap-1.13206402 Isdalskvinnens DNA-profil gir nytt håp], nrk.no, 1. november 2016</ref> Av 26 markører som skulle testes, manglet bare to eller tre.<ref>Ståle Hansen, Eirin Aardal, Marit Higraff, Øyvind Bye Skille, Ellen Borge Kristoffersen: [https://www.nrk.no/dokumentar/dna-gjennombrudd-i-isdalssaken-1.13205757 DNA-gjennombrudd i Isdalssaken], nrk.no, 1. november 2016</ref> Materialet ble sendt til Rettsmedisinsk institutt ved [[Universitetet i Innsbruck]], der [[Walther Parson]] og hans team jobbet med det siden januar 2017. I mai 2017 kom teamet frem sin konklusjon: DNA-materialet passet ikke til folk fra [[Asia]], [[Midtøsten]], [[Afrika]] eller [[Sør-Amerika]]. Prøven stammer høyst sannsynlig fra en person med [[Europa|europeisk]] bakgrunn og foreldre fra Europa.<ref>Marit Higraff, Øyvind Bye Skille, Ståle Hansen, Eirin Aardal: [https://www.nrk.no/dokumentar/dna-guru_-isdalskvinnen-var-europeisk-1.13507263 DNA-guru: Isdalskvinnen var europeisk], nrk.no, 12. mai 2017</ref>

Kriminalteknisk avdeling ved [[Kripos|KRIPOS]], seksjon for brann og kjemi iverksatte ulike undersøkelser av tennene fra kjeven til Isdalskvinnen, som var oppbevart på [[Haukeland sykehus]].<ref>Øyvind Bye Skille, Marit Higraff, Ståle Hansen, Eirin Aardal, Ellen Borge Kristoffersen: [https://www.nrk.no/dokumentar/kripos-vil-kjemisk-analysere-isdalskvinnens-tenner-1.13205741 Kripos vil bruke helt nye metoder på tennene til Isdalskvinnen], nrk. no, 1. november 2016</ref> Hensikten med undersøkelsen var å fastslå hennes geografiske opprinnelse. De undersøkelsene som viste seg å få størst betydning var isotopsammensetningen i tennenes emalje. [[Universitetet i Bergen]] foresto analysene av [[strontium]][[isotop]]ene og [[oksygen]]isotopene på vegne av KRIPOS. Sammensetningen av de ulike strontiumisotopene varierer med hvor i verden man har vært, og hva man har spist, mens oksygenisotopene forteller mer om drikkevannet der man kommer fra. Resultatene fra analysene ble tolket ved [[University of Canberra]] i [[Australia]]. Der ble isotopsammensetningen i en tann som stammet fra tidlig barndom, og to tenner som stammet fra tenårene analysert. Konklusjonen var at kvinnen kan ha tilbragt sine første leveår sørøst i [[Tyskland]]. Deretter kan hun ha flyttet vestover, og tilbragte tenårene i regionen [[Lorraine]] i det nordøstlige [[Frankrike]], på grensen til [[Luxembourg]] og [[Vest-Tyskland]].<ref>[https://tv.nrk.no/serie/gaaten-i-isdalen/MDSP11006616/sesong-1/episode-9 Gåten i Isdalen. Hva skjuler Isdalskvinnens tenner?], nrk. no</ref> Den sistnevnte konklusjonen stemmer overens med håndskriftsanalyser som er utført av KRIPOS, og som peker mot at Isdalskvinnen fikk skriveopplæringen sin i Frankrike, [[Belgia]] eller et annet fransktalende land.<ref>Ståle Hansen, Marit Higraff, Øyvind Bye Skille, Eirin Aardal, Ellen Borge Kristoffersen: [https://www.nrk.no/dokumentar/dette-skjer-i-isdalssaken-na-1.13196604 Dette skjer i Isdalssaken nå], nrk.no, 2. januar 2017</ref>