Redigerer Isak II Angelos (avsnitt)

== Første regime ==
Isak II Angelos styrket sin posisjon som keiser med dynastiske ekteskap i 1185 og 1186. Hans niese, [[Eudokia Angelina]], ble gift med [[Stefan Prvovenčani|Stefan]], sønn av [[Stefan Nemanja]] av [[Serbia]]. Isaks søster, Theodora, ble gift med den [[Italia|italienske]] marki [[Konrad av Montferrat]]. I januar 1186 giftet Isak selv med [[Margarete av Ungarn]] (omdøpt til Maria, men het egentlig ''Margit magyar királyi hercegnő''), datter av kong [[Béla III av Ungarn]]. Kongeriket [[Ungarn]] var keiserdømmets største og mektigste nabo, og Margarete hadde også fordelen av å være av høyadelig avstamming ved å være beslektet med de kongelige familiene i [[Kiev]], det [[tysk-romerske rike]], [[Italia]], [[Provence]], og tidligere bysantinske dynastier.

Isak innviet sitt regime med en avgjørende seier over den [[Normannere|normanniske]] kongen på [[Sicilia]], [[Vilhelm II av Sicilia|Vilhelm II]], ved bredden av elva [[Struma (elv)|Struma]] den 7. september 1185. Vilhelm II hadde invadert [[Balkan]] med 80 000 mann og 200 skip ved slutten av Andronicus Is regime. I andre henseender var Isaks politikk mindre suksessfull. På slutten av 1185 sendte han en flåte på 80 galleier for å frigjøre sin bror [[Alexios III Angelos|Alexius III]] fra fangenskapet i [[Akko]], men flåten ble ødelagt av normannere fra Sicilia. Han sendte deretter en ny flåte på 70 skip, men den feilet i sitt forsøk på å gjenerobre [[Kypros]] fra den opprørske adelsmannen [[Isaak Komnenos av Kypros|Isaak Komnenos]], hovedsakelig for at normannere fra Sicilia igjen blandet seg inn.

Kraftig økningen i skattene for å finansiere hæren og betale for sitt ekteskap, resulterte i det [[Valakere|valaksk]]-[[bulgarere|bulgarske]] opprør på slutten av 1185. Opprøret førte til etableringen av [[Det andre bulgarske rike]] under [[Huset Asen]]. I [[1187]] ble [[Alexios Branas]], seierherren fra krigen med normannerne, sendt ut mot opprørerne, men han vendte isteden våpenene mot sin egen herre, og forsøkte å ta Konstantinopel, kun for å bli beseiret og drept av Isaks svoger Konrad av Montferrat. Også i 1187 ble gjort en avtale med [[Venezia]] hvor republikken ville bidra med 40 til 100 gallier på seks måneders varsel i utbytte for sær gode handelskonsesjoner.<ref>Norwich, J.: A History of Venice, 121</ref>

Keiserens oppmerksomhet ble deretter krevd i øst hvor flere påståtte fordringshavere til tronene stadig kom og falt. I [[1189]] anmodet den tysk-romerske keiseren [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik I Barbarossa]] tillatelse, og fikk det, for å lede sin hær for det [[tredje korstog]] gjennom [[Østromerriket]]. Men han hadde ikke før krysset grensen før Isak, som i mellomtiden hadde inngått en allianse med den [[muslim]]ske lederen [[Saladin]], la alle hindringer i vegen for tyskerne. Som represalier okkuperte Barbarossas hær byen [[Filippopolis]] og beseiret en bysantinsk hær på 3000 mann som ble sendt mot dem.<ref>Treadgold, W.: ''A History of the Byzantine State and Society'', 658</ref> Overvunnet ble Isak tvunget til å innfri sine lovte forpliktelser i [[1190]]. Ved [[1196]] hadde den en gang så mektige bysantinske flåten blitt redusert til kun 30 galeier.

De neste fem årene ble forstyrret av fortsatt krig med Bulgaria hvor Isak i egen person ledet flere hærtokt. Til tross for en lovende begynnelse hadde disse krigene liten effekt, og ved en hendelse var det bare så vidt at Isak unnslapp med livet i behold. Mens han forberedte for enda et angrep mot Bulgaria i [[1195]] tok hans eldre bror Alexios Angelos fordel av at han ikke var tilstede ved leiren, men på en jakttur. Alexios utropte seg selv til keiser og ble øyeblikkelig anerkjent av soldatene som keiser Alexios III. De stakk ut øynene på Isak og fengslet ham i Konstantinopel.