Redigerer Isabella av Bayern (avsnitt)

===Politiker under Orleans===
I 1392 ble Karl VI rammet av psykisk sykdom, noe som frem til hans død skulle ramme ham med stadig færre mellomrom. Karl VI ble ansett som uegnet til å regjere på grunn av sin sykdom, og Isabella havnet da i en maktposisjon. Isabella stod i 1393 som vertinne for et maskeradeball for å feire en hoffdames bryllup, et ball som senere ble berømt som det såkalte [[det brennende ball|brennende ball]], ''Bal des Ardents'': kongen opptrådte her med fem adelige gjester utkledte til trær i hamp. Fire av dem døde da de ble antent av en fakkel og begynte å brenne. Hendelsen underminerte ytterligere kongens egnethet til å regjere i manges øyne. 

Karl VI reagerte kraftig ved åsynet av henne i sine perioder av sykdom, gjenkjente henne ikke og ble opprørt, og det ble ansett passende at de da ble separert. Han ble med hennes godkjennelse gitt en elskerinne, [[Odette de Champdivers]]. Opinionen anklaget henne for å ha overlatt ham til seg selv, men det er dokumentert at hun tidvis fortsatte å besøke ham i hans soveværelse. 

Det faktum at Karl iblant frisknet til og da var kapabel til å regjere, og senere igjen ble syk og inkapabel, skapte en instabil situasjon der ingen var sikker på om kongen var å regne med eller om man skulle danne en permanent stedfortredende regjering. 

Karl VI gav Isabella fullmakt til å agere i hans og tronfølgerens sted i hans sykdomsperioder, noe som gav henne plass i rådsforsamlingen. I 1393 ble Isabella utnevnt til kongebarnas formynder sammen med de kongelige hertuger Burgund Berry, Bourbon og hennes bror Ludvig av Bayern, mens Ludvig av Orleans fikk posten som regent eller hode for regentrådet. Orleans' stilling som regent førte til en konflikt med kongens onkel Burgund, som hadde sittet i formynderrådet under kongens umyndighet. 

Isabella ble beskrevet som en effektiv diplomat og rost for sitt talent som megler, noe som ble påpekt da rådet tok fatt i krisen rundt paveskismet i hennes tid der 1392-94. I 1396 sluttet Isabella allianseavtale mellom Frankrike og [[Firenze]]. I 1401 støttet Isabella Orleans mot Burgund i en skattesak, noe som gjorde at Burgund truet med borgerkrig. Isabella klarte å avverge dette ved å opptre som megler. 

Isabella ble av Karl utnevnt til tronfølgerens fremste formynder til hans trettende fødselsdag, noe som gav henne plass i rådet og en sterk stilling der. I 1402 fikk Isabella av Karl fullmakter over statskassen og til være megler og håndtere konflikten mellom Burgund og Orleans. I 1403 ble Isabella formelt Frankrikes regent da hun ble utnevnt til leder av rådsforsamlingen med rett til å innta denne stilling hver gang kongen ble syk. Hun sluttet seg til sin svoger, hertug [[Ludvig av Orléans (middelalderen)|Ludvig av Orléans]], og støttet ham i hans strid mot [[Johan den uforferdede]] av [[Burgund]]. Ludvig av Orleans var hennes elsker og muligens far til hennes sønn ''[[dauphin]]''en, senere [[Karl VII av Frankrike]]. 

Det instabile situasjon førte i 1403 og 1404 til fraksjonsdannelser mellom partiet burgunderne som støttet kongens slektning hertugen av Burgund, og Armagnacpartiet som støttet kongens bror hertugen av Orleans. I 1404 døde [[Filip II av Burgund|Filip den djerve]] av Burgund, og Johan den uforferdede ble hertug av Burgund. 

Isabella hengav seg til ursvevelser og ekteskapsbrudd som gav kongemakten dårlig ry, blant annet den Kjærlighetens domstol der begge kjønn lekte advokater og dommere og man debatterte «de mest latterlige spørsmål i denne latterlige domstol».<ref>Tuchman, Barbara W.: ''En Fjärran Spegel. Det stormiga 1300-talet''. Atlantis, Stockholm, 1994. {{ISBN|91-7486-260-X}}, s 518</ref> Augustineren [[Jacques Legrand]] holdt en berømt preken mot det franske hoff der han førdømte dets syndighet og perversjoner, Isabellas klær som viste bryst, skuldre og hals, og en pamflett ved navn ''Le Pastorlet'' sirkulerte som beskrev hennes kjærlighetsforhold med sin svoger Orleans, noe som etter datidens oppfatning var [[incest]]. I 1405 lurte Burgund Isabella og Orléans ut av Paris, kidnappet så tronfølgeren og toget så inn i Paris i spissen for sin armé. Det var nær på at borgerkrig brøt inn.