Redigerer
Is
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bruk av is == === [[Isdrift|Isinnhøsting]] === [[Fil:Ice Harvesting on Lake St Clair Michigan circa 1905--photograph courtesy Detroit Publishing Company.jpg|thumb|right|235px|Høsting av is på Lake Saint Clair i [[Michigan]], USA, rundt 1905.]] Is har lenge hatt hatt stor nytte i form av avkjøling. Den ungarske parlamentsbygningen brukte lenge is som var høstet om vinteren fra Balatonsjøen til å kjøle ned luften. Ishus ble brukt til å lagre isen, som ble dannet om vinteren, året rundt, og tidlige [[kjøleskap]] ble kalt [[isskap]] fordi de hadde en isblokk på innsiden. I mange byer var det ikke uvanlig å få is levert på døren om sommeren. Den første halvdelen av [[1900-tallet]] ble isinnhøsting god forretning i Amerika. Frederic Tudor fra New England, kjent som "Iskongen", utviklet kjøleprodukter med bedre isolasjon for å frakte is over lange avstander, særlig til tropene. Denne nye teknologien førte senere til at man ikke lenger trengte levering av is. Rundt år 400 f.kr. hadde persiske ingeniører i [[Iran]] allerede mestret teknikken med å lagre is midt på sommaren i ørkenen. Store stykker is ble tatt fra nærliggende fjell om vinteren, og lagret i spesialdesignede og naturlig avkjølte "kjølerom", kalt ''[[yakchal]]'' (som betyr "islagring"). Dette var en stor underjordisk lagringsplass (opp til 5000 m³) med tykke vegger (minst to meter ved golvnivå) laget av en spesiell mørtell kalt ''sārooj''. Denne mørtelen var laget av sand, leire, eggehviter, sitron, geitehår og aske og var svært isolerende, slik at nesten ingen varme slapp gjennom. De trodde også at blandingen var helt ugjennomtrengelig for vann. Rommet hadde ofte tilgang til en ''Qanat'' (et gammelt system for å transportere vann over lange avstander), og hadde ofte et vindfangersystem som førte til lave temperaturar selv om sommeren. Isen ble brukt av de kongelige på varme sommerdager. På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble naturis ofte brukt for å holde matvarer kalde. Spesielle [[isskap]] kunne brukes til dette, og var forløperen til elektriske kjøleskap. Norge var et av flere land som eksporterte naturis som var [[Isdrift|skåret ut]] fra [[Isdam|isdammer]].<ref>{{Kilde www|url=https://rundtdrammen.no/da-norge-var-verdens-storste-eksportor-av-naturis/|tittel=Da Norge var verdens største eksportør av naturis|besøksdato=2020-07-19|dato=2018-12-04|etternavn=tasan|språk=nb-NO|verk=Rundt om Drammen}}</ref> === Sportsaktiviteter på is === [[Fil:Ice surfing.jpg|thumb|235px|Issurfing på innsjøen [[Żnin]]]] Is spiller en viktig rolle i mange vinteraktiviteter som [[skøyteløp]], [[ishockey]], [[isfiske]], [[isklatring]], [[curling]] og sledeløp på [[Bobsleigh|bob]], [[aking|akebrett]] og [[skeleton]]. En slags seilbåt med [[meie]]r kan brukes til isseiling. === Isreiser === [[Fil:IcebreakerNasa.jpg|right|thumb|235px|Isbrytere nær McMurdo Station, Februar 2002]] Is kan også være til hinder. Det er en stor fordel med isfrie havner i de polarnære områdedene i verden. [[Murmansk]] (Russland), [[Petsamo]] (Russland) og [[Vardø]] er eksempler på slike havner. Havner som ikke er isfrie må åpnes med [[isbryter]]e. Is som oppstår på veier kan være svært farlig. [[Underkjølt regn]] eller snø i temperaturer nær smeltepunktet kan ofte fryse på bilrutene, og det kan bli vanskelig å se ut. Isskraper er designet for å fjerne is fra vinduer, men dette kan være en lang og slitsom prosess – særlig når sjåføren ender opp med å komme for seint på jobb. Hvis det er kaldt nok, kan et tynt islag oppstå på innsiden av rutene. Dette skjer vanligvis hvis et kjøretøy har stått i ro en stund, men kan også skje mens man kjører hvis temperaturen utenfor er lav nok. Fukt fra sjåførens pust er vannkilden til iskrystallene. Det kan ofte være vanskelig å fjerne denne isen, så folk lar ofte vinduene stå så vidt på gløtt for å slippe ut fukten, og det er vanlig at biler har varmetråder i bakruta. Et lignende problem kan også forekomme i hjemmet, og dette er årsaken til at mange hus i kaldere strøk har doble glassruter som isolering. I lengre kuldeperioder kan det dannes tykke lag med is på innsjøer og andre vannflater (men vann i bevegelse krever mye lavere temperaturer for å fryse). Isen kan bli tykk nok til å bære biler og lastebiler, men isen bør da være minst 30 cm tykk. === Annen bruk av is === * Isbiter eller knust is er vanlig å bruke i drinker. * [[Pagophagia]] er en spiseforstyrrelse der en tvangsspiser is. * Bygninger og [[isskulptur]]er blir bygd av store isblokker. Bygningene er mest til dekorasjon (for eksempel isslott) og kan ikke brukes over lang tid. I visse kalde områder finns det ishotell. Igloer er et annet eksempel på midlertidige bygninger og er i hovedsak laget av snø. * Det er mulig å drepe noen med en istapp. Dette kan forvirre etterforskarene siden istappen, og dermed mordvåpenet, smelter. * Under [[2. verdenskrig]] ble is blandet med trefiber for å lage ''[[pykrete]]'', et sterkt materiale som det opprinnelig var meiningen skulle brukes til å lage et skip som kunne frakte fly. Dette ble det ikke noe av på grunn av for lite penger tl å konstruere skipet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon