Redigerer Irsk nasjonalisme (avsnitt)

=== Tidlig utvikling av irsk nasjonalisme ===
[[Fil:Green harp flag of Ireland.svg|thumb|right|Flagget med harpen på grønn bynn ble først benyttet av irske koneføderate styrker i elleveårskrigen, og ble et hovedsymbol for irsk nasjonalisme fra 1600-tallet og til tidlig på 1900-tallet.]]

Generelt er irsk nasjonalisme vurdert som oppstått som følge av [[renessansen]]s gjenopplivelse av konseptet om ''patria'', [[latin]] for fedrelandet,<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/patria «patria»], ''Wiktionary'', beslektet med patriot, patriark</ref> og den religiøse kampen mellom ideologien til den [[Protestantisme|protestantiske]] [[reformasjonen]] og den [[katolsk]]e [[motreformasjonen]]. På den tidlige stadiet av [[1500-tallet]] representerte irsk nasjonalisme et ideal for den innfødte gæliske irlendere og [[gammelenglendere]] som gikk sammen i en felles sak under katolisismens fane og irsk borgerlig identitet («tro og fedreland»),<ref>[http://www.historyireland.com/gaelic-revival/faith-fatherland-in-sixteenth-century-ireland/ «Faith & Fatherland in sixteenth-century Ireland»]. ''History Ireland''. 21. juli 2015.</ref> i håp om beskytte deres land og interesser fra [[Anglo-irsk|nye, engelske protestantiske]] militære styrker støttet av England. Denne visjonen søkte å overkomme det gamle etniske skillet mellom ''Gaeil'' (innfødte irlendere) og ''Gaill'' ([[normannere]]) som hadde vært et kjennetegn på irsk liv siden [[1100-tallet]].

[[Protestantisme]] i England introduserte et religiøst element på 1500-tallets [[Tudor-Englands erobring av Irland]] da mange av de innfødte irske gælerne og [[hiberno-normannere]] forble katolske. Besettelsen av Irland, på engelsk omtalt som [[Irlands plantasjer]] (engelske gårdsbruk på Irland; engelske kolonister omtalt som ''planters'')<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=plantation&allowed_in_frame=0 «plantation (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> som berøvet og fordrev mange innfødte katolske landeiere til fordel for engelske protestantiske kolonister fra England og Skottland.<ref name="Robert_9-15">Robert, Kee (1972): ''The Green Flag: A History of Irish Nationalism'', ISBN 0-297-17987-X, s. 9–15.</ref> I tillegg begynte koloniseringen av [[Ulster]] i [[1609]] som «plantet» en betydelig koloni av engelske og skotske protestantiske kolonister i det nordlige Irland (dagens [[Nord-Irland]]).

Irske adelsmenn kjempet flere kriger mot engelsk tilstedeværelse. Et betydningsfullt eksempel er opprøret til [[Hugh O'Neill, jarl av Tyrone|Hugh O'Neill]] (irsk: ''Aodh Mór Ó Néill''), som ble kjent som [[den irske niårskrigen]] i tiden [[1594]]–[[1603]] og som hadde mål å fordrive de engelske og gjøre Irland til et [[Spania|spansk]] (katolsk) [[protektorat]].<ref name="Robert_9-15"/>

En mer betydningsfull bevegelse framsto på [[1640-tallet]] etter [[det irske opprøret i 1641]] da en sammenslutning gælisk irlendere og gammelengelske katolikker opprettet en ''de facto'' uavhengig irsk stat for å kjempe i [[krigene i de tre kongeriker]] (Irland, Skottland og England), tidvis karakterisert som «den britiske borgerkrig».<ref>Gentles, Ian (2007): «The English Revolution and the Wars in the Three Kingdoms, 1638–1652» i: Scott, H.M.; Collins, B.W.: ''Modern Wars in Perspective'', Harlow, UK: Pearson Longman. Ian Gentles, siterte John Morrill, s. 3: «there is no stable, agreed title for the events.... They have been variously labeled the Great Rebellion, the Puritan Revolution, the English Civil War, the English Revolution and most recently, the Wars of the Three Kingdoms.»</ref> [[Konføderasjonen i Kilkenny]], de konfødererte (sammensluttete) katolikker på Irland, fremmet ideen om Irland som en kongerike uavhengig av England, om enn under samme monark (som Skottland). De fremmet selvstyre for det irske parlament, fulle borgerlige rettigheter for katolikker og en slutt på konfiskeringen av land som var rettmessig eid av katolikker. [[Oliver Cromwell]] brutale erobring av Irland i [[1649]]–[[1653]] knuste konføderasjonens sak og førte til en endelig fordrivelse av den gamle, katolske landeierklassen.

En tilsvarende irsk, katolsk monarkistbevegelse framsto på [[1680-tallet|1680-]] og [[1690-tallet]] da irske katolske [[Jakobittene|jakobitter]] støttet [[Jakob II av England|Jakob II]] etter at han ble avsatt i England i [[den ærerike revolusjon]] av 1688–1689.<ref>Vallance, Edward: [http://www.bbc.co.uk/history/british/civil_war_revolution/glorious_revolution_01.shtml «The Glorious Revolution»], ''BBC History''</ref> Jakobittene krevde at irske katolikker skulle ha et flertall i et selvstendig irsk parlament, tilbakeføring av konfiskerte land tidligere eid av katolikker, og en irskfødt Lord Deputy av Irland (kongens representant på Irland). Som de konfødererte led også jakobittene et nederlag i [[vilhelmskrigen i Irland]] (1689–1691). Deretter kom et herredømme av hovedsakelig etterkommere av engelske protestanter til å dominere irsk regjering, domsmakt og eiendommer. Straffeloven diskriminerte alle som ikke var engelske protestanter.<ref>Parker, Kathleen: [http://libguides.law.uga.edu/c.php?g=177206&p=1164820 ''The Glorious Revolution in Ireland''] {{Wayback|url=http://libguides.law.uga.edu/c.php?g=177206&p=1164820 |date=20160527174948 }}, Donald E. Wilkes, Jr. Collection, University of Georgia Law</ref>

Denne koblingen av religiøs og [[Etnisitet|etnisk]] identitet – hovedsakelig katolisisme og irsk gælisk – foruten også en bevissthet om fordrivelse og overtagelse av landområder og nederlag for britiske og protestantiske militærstyrker, ble varige trekk i irsk nasjonalisme. Imidlertid var den irsk-katolske bevegelsen på [[1500-tallet]] jevnlig ledet av en liten og landlig geistlig elite. Professor Kevin Whelan har sporet framveksten av den moderne katolske, nasjonalistiske identiteten som dannet seg på 1760–1830.<ref>Whelan, Kevin (1996): ''The Tree of Liberty: Radicalism, Catholicism and the Construction of Irish Identity 1760–1830'', Cork UP. [http://www.ricorso.net/rx/az-data/index.htm Kevin Whelans bibliografi]</ref> På den annen side har den irske historikeren Marc Caball hevdet at «tidlig moderne irsk nasjonalisme» begynte å etableres etter [[jarlenes flukt]] i 1607,<ref>McCavitt, John (2007): [http://www.theflightoftheearls.net/ ''The Flight of the Earls, An Illustrated History''] {{Wayback|url=http://www.theflightoftheearls.net/ |date=20050208014611 }}, Gill & Macmillan</ref><ref>Cavendish, Richard (2007): [http://www.historytoday.com/richard-cavendish/flight-earls The Flight of the Earls], History Today '''57''' (9)</ref> basert på konseptet om «udeleligheten av gælisk kulturell integritet, territorial herredømme, og sammenkjeding av gælisk identitet med profesjonen av romersk-katolsk tro.»<ref>Valone, David A.; Bradbury, Jill Marie (2008): ''Anglo-Irish Identities 1571–1845''. Bucknell University Press. ISBN 978-0-8387-5713-0, s. 39</ref>