Redigerer Iran–Irak-krigen (avsnitt)

===Tidlige faser===
[[Fil:Iran Iraq War Start Attack on Tehran Airport 1980-09-22.jpg|220px|miniatyr|Iran–Irak-krigen- [[22. september]] [[1980]] – [[Teheran]]]]
[[Irak]] satte i gang en invasjon av [[Iran]] 22. september 1980. En anklage mot Iran om støtte til et feilslått attentat mot [[utenriksminister]] [[Tariq Aziz]] ble brukt som forløper for angrepet. [[Saudi-Arabia|Saudi Arabia]] og [[Kuwait]] gav betydelig finansiell støtte. [[Blitzkrieg|Overraskelsesangrepet]] rykket raskt frem mot de fremdeles uorganiserte iranske styrkene, selv om et irakisk luftangrep på iranske flyplasser var ineffektivt. Folket i Iran samlet seg rundt sin revolusjon, fremfor å vende seg mot [[ayatollah]]ens regjering slik eksiliranere hadde lovet, og gav mye tøffere motstand enn ventet. 

Tidlig hadde Irak noe begrenset suksess, de rykket frem på bred front inn i iransk territorium langs [[Mehran]]-[[Khorramabad]]-aksen i det sentrale Iran og mot Ahvaz i den oljerike provinsen [[Khuzestan]]. I juni [[1982]] tok en iransk motoffensiv tilbake områdene som tidligere ble tapt til Irak.

Mesteparten av kampene i resten av krigen skjedde på irakisk territorium, selv om noen har tolket den irakiske tilbaketrekningen som en taktisk plan av det irakiske militæret. Ved å kjempe rett innenfor Irak, kunne Saddam Hussein høste folkelig irakisk patriotisme. Den irakiske hæren kunne også kjempe på sitt eget territorium i veletablerte forsvarsstillinger. Iranerne fortsatte å sette inn usofistikerte menneskelige bølger av angrep, mens irakiske soldater forble for det meste i defensive stillinger.

Iraks [[militæret i Irak|armé]] var hovedsakelig bevæpnet med våpen landet hadde kjøpt fra [[Sovjetunionen]] og dets [[satellittstater]] i det foregående tiåret. Under krigen kjøpte landet avansert utstyr fra Sovjet og [[Frankrike]] verdt milliarder av dollar<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/3324053.stm «How Saddam could embarrass the West»], [[BBC]] News</ref> i tillegg til [[Kina]], [[Egypt]], [[Tyskland]] og andre kilder (inkludert europeiske fasiliteter for å lage og/eller forbedre kjemiske våpen). Tyskland<ref>[http://www.dw-world.de/dw/article/0,,716376,00.html «Iraqi Report Could Prove Damaging to Germany»], Deutsche Welle</ref> sammen med andre vestlige land (blant dem [[Storbritannia]], Frankrike, [[Italia]] og USA) gav Irak teknologi til [[biologisk krigføring|biologiske]] og [[kjemisk krigføring|kjemiske våpen]] og muligheten til å bli en atommakt. Mye av Iraks finansielle støtte kom fra andre arabiske stater, først og fremst oljerike Kuwait og Saudi-Arabia.

USA hadde vært på vakt overfor Teheran-regimet siden [[den iranske revolusjon]] i 1979 som hadde kastet deres støttespiller, [[sjah]] [[Muhammed Reza Pahlavi]] og resultert i at deres [[ambassade]]-personell ble holdt tilbake i [[gisselkrisen i Iran]] i 1979-81. Etter den iranske suksessen på slagmarken i 1982, gikk USA inn med sterkere støtte til Irak ved å gi etterretning, økonomisk støtte og angivelig også våpen.<ref>[http://www.iranchamber.com/history/articles/arming_iraq.php «Arming Iraq: A Chronology of U.S. Involvement»], Iran Chamber Society</ref> USA normaliserte også relasjonene med den irakiske regjeringen, som var blitt brutt under [[seksdagerskrigen|seks-dagers-krigen]] i 1967.

Irak tilbød i 1982 å innstille krigshandlingene, men Irans faste besluttsomhet på å ødelegge den irakiske regjeringen fra og med juli 1982 førte til ytterligere seks år med statisk krigføring.