Redigerer Irak (avsnitt)

== Historie ==
{{utdypende|Iraks historie}}
{{seksjonstubb}}

I det fruktbare området [[Mesopotamia]] mellom flodene [[Eufrat]] og [[Tigris]] oppsto noen av verdens eldste sivilisasjoner, så som [[Sumeria|sumererne]], [[Babylonia|babylonerne]] og [[Assyria|assyrerne]]. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst 7000 år. Området var i lang tid en del av [[Iran|Persia]], men i [[656]] ble det erobret av [[Arabere|araberne]], og i [[762]] flyttet kalifatet til den nye byen Bagdad (i nærheten av det gamle [[Babylon]]). I [[1258]] ble området okkupert av [[Mongoler|mongolene]], som [[Beleiringen og erobringen av Bagdad i 1258|plyndret og ødela Bagdad]]. Denne byen forble likevel sentrum for den arabiske og den muslimske verden inntil den ble innlemmet i [[Det osmanske riket|Det osmanske imperium]] i [[1534]].

I [[1915]] erobret [[Storbritannia|britiske]] tropper store deler av Mesopotamia fra osmanene og slo de to osmanske vilayatene (provinsene) Bagdad og Basra sammen under navnet Irak. Senere ble også vilayaten Mosul, der de fleste innbyggerne var kurdere, lagt til den nye staten. Motsetningene mellom de ulike folkegruppene som på denne måten ble forenet, har preget landets seinere historie. Britene styrte, med hard hånd, landet som mandatområde fram til [[1932]] da Irak ble erklært som et selvstendig kongedømme under [[hasjemitt]]kongen [[Faisal]], og Irak ble dette året også medlem av [[Folkeforbundet]].

En gruppe militære under ledelse av nasjonalisten [[Abd al-Karim Qassim]] og [[Abd al-Salam Arif]] tok makten ved et kupp den 14. juli 1958, avsatte kongen og innførte republikk (kjent som 14. juli-revolusjonen). Bagdadpakten, som regulerte Iraks allianse med Vesten, ble opphevet, og politiske forbindelser ble opprettet med [[Sovjetunionen]]. I 1968 gjennomførte [[Ba'athpartiet]] et nytt kupp, og i 1979 tok [[Saddam Hussein]] makten i landet. Hussein satt med makten frem til den [[Krigen i Irak|amerikanskledede invasjonen av landet]] i 2003. Krigen skapte den største flyktningstrømmen i Midtøsten siden 1948.<ref name=Dagbladet2007/> Om lag 4 millioner flyktet i perioden 2003–2007.<ref name=Dagbladet2007>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/12/13/521128.html Dagbladet - Europa og USA til sammen]</ref> Rundt en million av disse flyktet til Syria.<ref>http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/irakiske-flyktninger-faar-matkuponger-paa-sms-3297368.html</ref>

Den [[30. januar]] [[2005]] ble det avholdt [[valg]] på ny nasjonalforsamling. Få sunniaraberne deltok i valget, derfor ble det sjia-arabere og kurdere som fikk flest mandater, men begge parter bestrebet seg på å trekke sunniarabere inn i grunnlovsforhandlingene. En ny grunnlov ble vedtatt med stort flertall ved folkeavstemning i oktober.

En ny nasjonalforsamling ble valgt i desember 2005. Sunniaraberne deltok denne gangen også i den demokratiske prosessen, og fikk dermed økt representasjon i den nye nasjonalforsamlingen. Internasjonale observatører rapporterte<!--<ref>Død lenke [http://www.ieciraq.org/final%20cand/Declaration_39_Jan_17_06_amended%5B1%5D.edited.pdf PDF]</ref> --> i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, men ikke i en slik grad at det påvirket valgresultateter.

Resultatet av valget i Irak den 15. desember 2005, som ble offentliggjort 20. januar 2006 viste at Den forente irakiske sjia-allianse vant 128 av 275 plasser i parlamentet, ifølge Reuters.{{tr}} Den kurdiske alliansen fikk 53 plasser, mens Kurdistans islamske union fikk 5. Tidligere statsminister Iyad Allawi og hans sekulære parti Den nasjonale listen fikk 25 plasser, mens de to viktigste sunnimuslimske gruppene Sunnialliansen fikk 44 og Fronten for nasjonal dialog fikk 11 seter hver. 

Nye parlamentsvalg i 2010 ga 91 plasser til ''al Iraqiyya'' og 89 til ''State of law''. Etter dragkamp ble det klart at [[Nouri al Maliki]] fra State of Law kunne fortsette som statsminister, med støtte fra blant annet den kurdiske blokken i parlamentet.

=== Den kurdiske regionen ===
Store områder i Nordøst-Irak, som hovedsakelig er befolket av [[kurdere]], har siden [[1991]] vært kontrollert av kurdiske militsstyrker. Disse områdene ble sterkt utvidet etter den amerikanske invasjonen i [[2003]], som de fleste kurdere ønsket velkommen. [[Kurdistan (Irak)|Irakisk Kurdistan]] har unngått de urolighetene som har preget de arabiske delene av Irak. Kurderne har egne folkevalgte forsamlinger, eget språk og eget flagg og ønsker ikke å gi fra seg noe av sitt dyrt tilkjempede selvstyre.

Grensene for den kurdiske regionen som formelt ble fastsatt av Baath-regjeringa i 1970, skal ifølge grunnloven av 2005 revideres gjennom folkavstemninger i omstridte områder, herunder oljebyen [[Kirkuk]] og deler av provinsene [[Ninawa]] og [[Diyala]], men noen slike folkeavstemninger har foreløpig ikke funnet sted.