Redigerer Irène Joliot-Curie (avsnitt)

===Forsker===
Etter krigen tok hun i 1925 doktorgrad med en tese om alfastråling i [[polonium]].<ref name="NP">{{webbref|titel=Irène Joliot-Curie - Biography|url=https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/1935/joliot-curie/biographical/|utgivare=Nobelprize.org|hämtdatum=19. oktober 2012|språk=engelsk}}</ref> Polonium er et [[grunnstoff]] som var blitt oppdaget i 1898 av Joliot-Curies foreldre.<ref>{{webbref|titel=Polonium|url=http://www.studera.com/nytto/persys/element/po.htm|utgivare=studera.com|hämtdatum=19. oktober 2012|språk=svenska}}</ref> Disputasen ble også gitt oppmerksomhet i USA da avisen ''[[The New York Times]]'' rapporterte om den.<ref name="Gilmer6">{{Harvnb|Gilmer|p=6}}</ref>

I 1926 giftet hun seg med [[Frédéric Joliot-Curie|Frédéric Joliot]] og de to samarbeidet i forskningen. Mens hun var gravid med sitt første barn i 1927 ble hun [[tuberkulose]]syk,<ref name="Gilmer12">{{Harvnb|Gilmer|p=12}}</ref> og sykdommen var ikke helt forsvunnet før [[andre verdenskrig]]s avslutning.<ref name="Gilmer14">{{Harvnb|Gilmer|p=14}}</ref>

I 1932 var paret Joliot-Curie nær ved å oppdage [[nøytron]]et etter et eksperiment.<ref name="AIP">{{webbref|titel=Jean-Frederic and Irene Curie|url=http://www.aip.org/history/curie/2ndgen1.htm|utgivare=American Institute of Physics|hämtdatum=19. oktober 2012|språk=engelsk|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151208203757/https://www.aip.org/history/curie/2ndgen1.htm}}</ref> Paret noterte uvanlige resultater, men innså ikke betydningen av disse, og i stedet ble det [[James Chadwick]] som oppdaget nøytronene.<ref name="AIP" /> I et senere eksperiment var paret også nære på å oppdage [[positron]]et; men de kom frem til en feilaktig slutning etter at eksperimentet hadde gitt et uventet resultat, og det ble [[Carl D. Anderson]] som senere oppdaget positronet.<ref name="AIP" /> 

Parets forskning innen naturlig og kunstig radioaktivitet, transmutasjon av elementer og nukleærfysikk førte til at de i [[1935]] ble tildelt [[Nobelprisen i kjemi]]. Konkret var det for oppdagelsen av kunstig [[radioaktivitet]].  

I 1936 ble Joliot-Curie understatssekretær for vitenskapelig forskning i Frankrikes regjering,<ref name="NP" /> til tross for at kvinner i Frankrike ikke hadde stemmerett på den tiden.<ref name="Gilmer12" /> Joliot-Curie sa opp sin post i regjeringen etter tre måneder og arrangerte det slik at [[Jean Perrin]] etterfulgte henne.<ref name="Gilmer12" /> Året etter hennes regjeringsdeltagelse ble Joliot-Curie [[professor]] ved [[Universitetet i Paris]].<ref name="NP" /> 

Mot slutten av 1930-tallet led Joliot-Curie mer av tuberkulose og tilbragte uker og måneder i [[Alpene]] for å komme i form.<ref name="Gilmer12" /> Selv om hennes helse forverret seg innledet Joliot-Curie forskning om [[uran]] og etter mange eksperimenter publiserte hun forskningsresultater som tydet på at hun hadde oppdaget en ny radioisotop som ligner [[lantan]].<ref name="Gilmer12" /> Den tyske forskeren [[Otto Hahn]] syntes at Joliot-Curie hadde feil med sin forskning og kom også til å meddele dette til Joliot-Curies mann der han forringet hennes forskning.<ref name="Gilmer12" /> Til tross for synspunktene fra Hahn utførte Joliot-Curie eksperimentet på nytt og fordi hun fikk samme resultat gjenpubliserte hun dette.<ref name="Gilmer12" /> Det Joliot-Curie ikke innså var at hun var tett ved å oppdage [[kjernespaltning]], og i stedet ble det Otto Hahn som, etter å ha utført samme eksperimenter som Joliot-Curie, ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1944 for oppdagelsen av kjernespaltning.<ref name="Gilmer12-13">{{Harvnb|Gilmer|p=12-13}}</ref> 

I 1943 ble hennes mann opptatt som medlem i [[det franske vitenskapsakademi]] og etter dette søkte også Irène Joliot-Curie om medlemskap, men ble avvist.<ref name="Gilmer14" /> I 1946 ble hun direktør for Radiuminstituttet. 

Likesom sin mor døde hun av [[leukemi]], som med stor sannsynlighet kan tilskrives stråling og de materier hun arbeidet med. Med i alt tre nobelpriser til mor og far, mor alene og datter stiller familien Curie i en klasse for seg både i vitenskapens historie og i nobelprisenes historie.