Redigerer Interaksjonsdesign (avsnitt)

==Teoretisk grunnlag==
Interaksjonsdesign er i stor grad en tverrfaglig disiplin, som bygger blant annet på [[Industriell design|industridesign]], [[kognitiv psykologi]], [[ergonomi]], [[Menneske–maskin-interaksjon|menneske-maskin interaksjon]] og [[etnografi]]. 

Mye referert til{{av hvem}} er [[J.J.Gibson]]s «Theory of direct perception» med sin beskrivelse av «affordances». Hovedinnholdet i denne teorien er at brukerne i stor grad får informasjon direkte fra omgivelsene og ikke trenger å fortolke sanseinntrykkene før de blir meningsfylt. Gibsons studier om hvordan omgivelsene inneholder informasjon («affordances») passer godt som et rammeverk for designere, og dannet også grunnlaget for arbeidet rundt [[økologi]]ske grensesnitt (Vicente og Rasmussen) som er mye brukt for komplekse applikasjoner i prosessindustrien. Denne retningen introduserte «the skills, rules and knowledge framework» for å beskrive hvordan ulike former for interaksjon kan tilpasses ulike mentale prosesser.

[[Philip Johnson-Laird]] populariserte begrepet [[mentale modeller]] som ofte blir brukt til å forklare hvordan brukerne oppfatter (eller misoppfatter) en løsning. Retningen som Johnson-Laird tilhører blir kalt «Representational Theory of Mind» og legger større vekt på at brukerne konstruerer en representasjon av omgivelsene, snarere enn at den blir gitt ferdig gjennom sanseinntrykk. God design vil ifølge denne retningen være et som hjelper brukerne til å konstruere riktig mental modell.

Innen interaksjonsdesign har disse teoriene blitt popularisert av [[Donald Norman]] (selv en elev av J.J. Gibson) og [[Bruce Tognazzini]], spesielt knyttet til utviklingen av personlige datamaskiner på 80-tallet.