Redigerer Inngrepsfrie naturområder (avsnitt)

=== Tyngre tekniske inngrep ===
Med «tyngre tekniske inngrep» forstås:
* offentlige [[vei]]er og [[jernbane]]linjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler
* [[Skogsbilveg|skogsbilveier]] med lengde over 50 meter
* traktor,- landbruks,- anleggs- og seterveier og andre private veger med lengde over 50 meter
* gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor tilsvarende traktorveg klasse 7/8 eller bedre standard
* godkjente barmarksløyper (Finnmark)
* [[kraftlinje]]r bygd for spenning på 33 kV eller mer  
* massive tårn og vindturbiner
* større steintipper, steinbrudd og massetak
* større skitrekk, hoppbakker og alpinbakker
* kanaler, forbygninger, flomverk og rørgater i dagen 
* [[Demning|reguleringsmagasiner]] (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker
** Gjelder regulerte elver og bekker der vannføringen enten er senket eller økt
** Gjelder i hovedsak magasiner der periodiske reguleringer innebærer vannstandsøkninger og eller –senking på en meter eller mer
** Vannstrengen helt ned til sjø blir betegnet som inngrep
** For kraftverk i elv/ bekk uten magasinering, betegnes elvestrengen mellom vanninntak og utløp kraftstasjon som inngrep

Det er nasjonal [[politikk]] at en ved planlegging skal ta hensyn slik at urørte naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. [[Stortinget]] og [[regjering]]en har i denne forbindelsen nevnt hensyn til blant annet naturarv, [[friluftsliv]], [[reiseliv]] og [[biologi]]sk mangfold. Målet om å bevare gjenværende inngrepsfri natur er uttrykt i flere stortingsmeldinger de senere årene.

I [[2003]] falt rundt 45 % av Norges fastlandsareal inn under definisjonen av inngrepsfri natur. I desember 2009 publiserte Direktoratet for Naturforvaltning en ny beregning av inngrepsfri natur gjeldende for januar 2008. Data for INON er gjort tilgjengelig for publikum via en egen kartapplikasjon på [[Internett]] og via egne [[wms-tjenester]].