Redigerer Inger Hagerup (avsnitt)

=== Forfatterskap ===
Hun fikk et gjennombrudd med diktet «[[Aust-Vågøy. Mars 1941]]», der første strofe lyder: «De brente våre gårder/ de drepte våre menn/ la våre hjerter hamre/ det om og om igjen». Diktet har en gjennomgående, slagkraftig rytme som avspeiler raseriet over det fatale, tyske bombeangrepet på Aust-Vågøy i 1941.

Om diktet ''Den korsfestede sier'' (1947) «har ho skrive at ho tenkte så verdsleg at ho lét Kristus erkjenne at hans eiga liding ikkje har hjelpt mot nauda i verda.»<ref>« Inger Hagerup: Kva ville ho med livet?»; Dag og Tid 23.5.14</ref>; diktet er i jeg-form, og nevner eksplisitt Dachau, Buchenwald og Belsen. I kjølvannet av den andre verdenskrigen var det mange intellektuelle som følte at det var umulig å skrive fordi språket ikke strakk til. Litteraturforskeren Unni Langås «leser «Den korsfestede sier» som et uttrykk for at Inger Hagerup formulerer denne krisen, men at hun finner en løsning i det melodramatiske».<ref>[http://www.klassekampen.no/3062/article/item/null/driftenes-og-drommenes-dikter Driftenes og drømmenes dikter]; Klassekampen 12. april 2005.</ref> Diktet ble i 1975 brukt i en markering mot kirken.<ref>{{kilde avis| url=http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Trange-baser-for-innvandreres-litteratur-7538344.html| tittel=Trange båser for innvandreres litteratur| forfatter=Gyrid Gunnes| avis=[[Aftenposten]]| dato=2014-04-30| besøksdato=2023-05-26| dødlenke=ja| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304141847/http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Trange-baser-for-innvandreres-litteratur-7538344.html| arkivdato=2016-03-04}}</ref>

Med diktsamlingene ''Så rart!'' (1950) ''Lille Persille'' (1961) skrev hun seg inn i en tradisjon av [[nonsens]]dikt for barn, som også [[André Bjerke]] arbeidet med i den samme perioden.

Hagerup har oversatt romanen [[Fluenes herre]] fra engelsk til norsk. Selvbiografien i tre deler, ''Det kommer en pike gående'', ''Hva skal du her nede?'' og ''Ut og søke tjeneste'' kom i årene 1965, 1966 og 1968. Den behandler barndommen og oppveksten fram til 1931, det året hun giftet seg.