Redigerer Inga fra Varteig (avsnitt)

== På flukt vinterstid ==
[[Julaften]] i [[1205]] dro Inga med lille Håkon til [[Hamar]], men av frykt for baglerne som lette etter barnet, reiste hun straks videre til [[Lillehammer]] og gjemte seg der i julen. I januar [[1206]] dro en flokk birkebeinere på ski over fjellet fra Lillehammer til [[Østerdalen]], forfulgt av baglerne. De hadde med seg den halvannet år gamle Håkon. Moren Inga var også med i følget. Birkebeinerflokken var på vei nordover [[Opplandene]] for å bringe sønnen til [[kongsgård]]en i [[Nidaros]], hvor birkebeinerne sto sterkt og gutten ville være trygg.

Fra Lillehammer dro de østover fjellet; de mente det var risikabelt å fare den vanlige veien nordover [[Gudbrandsdalen]]. Vær og føre var ikke på birkebeinernes side. Da uværet raste som verst, ble det bestemt at de to beste skiløperne, Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka, skulle dra i forveien og bringe gutten i sikkerhet.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/studere-fortid/historie-i-bruk/2005-birkebeinerne.html Per G. Norseng: Birkebeinerne]</ref>
 
De fant ly for gutten i ei utløe, hvor de smeltet snø for å gi ham å drikke. Sagaen gir ingen grunn til å tro at Inga var med på denne turen, selv om den ikke spesifikt nevner at hun ikke var det. De to birkebeinerne kjempet seg frem gjennom uværet, uten tanke på å snu eller gi opp, for å redde det barnet som de håpet skulle bli Norges konge. «På denne ferden sleit de mye vondt av styggevær og frost og snø.»

Bak sagaens knappe beretning ligger en dramatisk og historisk dåd som står sentralt i Norgeshistorien og fortsatt minnes i kunst og årlige [[Birkebeinerrennet|ski]]- og [[Birkebeinerrittet|sykkelløp]].
[[Fil:Haakon-hos-Helge-Vasse.jpg|thumb|250 px|Håkon som liten hos Helge Vasse, fra gammelt stikk.]]