Redigerer Infanteri (avsnitt)

=== Antikken ===
[[Fil:Roman soldier 175 aC in northern province.jpg|thumb|Gjenskapning av en romersk infanterist fra de nordlige provinser fra rundt år [[175]]{{Byline|MatthiasKabel}}]]
I antikken fikk man for første gang organiserte militærstyrker. To fremtredende eksempler på organisert infanteri var [[Hellas|hellenske]] [[falanks]]er og [[romersk legion|romerske legioner]]. Infanteriet var den viktigste våpenarten i perioden, både av kulturelle og tekniske grunner. En av de viktigste grunnene var at prosjektilvåpen fra denne perioden var lite effektive. Man kunne ikke holde fienden på avstand på noen god måte, og var avhengig av å møte ham «mann mot mann».

Romerriket hadde sine berømte legioner med tungt infanteri, store avdelinger på mange tusen mann. En høy grad av organisasjon og disiplin var nødvendig for å opprettholde slike store avdelinger. Da Romerriket falt på [[5. århundre|400-tallet]] var det ingen stater som var i stand til å opprette og trene store infanteriformasjoner før i [[middelalderen]].

Romerske og greske hærer besto imidlertid ikke utelukkende av tungt infanteri. Det var også nødvendig med hjelpestyrker ([[latin]]: ''auxilia'') som kunne manøvrere i ulendt terreng, beskytte hovedstyrkenes flanker og fungere som [[tiraljør]]er. Romerne brukte ofte ikke-romere i denne funksjonen. Der hvor legionærene var utstyrt med kortsverd, skjold og korte spyd, var disse hjelpestyrkene ofte utstyrt med [[kastespyd]] eller [[slynge]]r.