Redigerer Inessa Armand (avsnitt)

=== Armand og den russiske revolusjonen ===
2. Mars 1917 abdiserte tsar [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]], og overlot kontrollen i landet til den [[Den russiske provisoriske regjering|provisoriske regjeringen]], som erklærte [[den russiske republikken]]. Bolsjevikene i eksil ville snarest mulig tilbake til Russland for å bidra til å forme landets fremtid. Det [[Det tyske keiserrike|tyske]] utenriksdepartementet, som håpet at bolsjevikisk innflytelse i Russland ville hjelpe til med å få en slutt på krigen på [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]], sørget for et spesialtog for Armand, Lenin og 26 andre revolusjonære, så de kunne reise til [[St. Petersburg|Petrograd]].

Armand deltok ikke i særlig mange av de revolusjonære hendelsene på denne tiden. Det er uklart hvorfor hun valgte å være inaktiv i løpet av denne avgjørende perioden, men hun hadde også tidligere avbrutt sin revolusjonære aktiviteter tidligere også på grunn av sine barn, og denne gangen var sønnen Andrej syk.{{Sfn|Elwood|1992}}

19. april 1917 deltok hun på en [[Moskva oblast]]-konferanse, der hun holdt kraftfulle taler om nødvendigheten av valg på offiserer og forbrødring av stridende styrker, samt om opportunisme blant den Andre Internasjonales ledere.<ref name=":2" />

Etter [[oktoberrevolusjonen]] ledet Armand Moskvas økonomiske råd<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=EFI7tr9XK6EC&pg=PA138|tittel=The Oxford Encyclopedia of Women in World History: 4 Volume Set|etternavn=Smith|fornavn=Bonnie}}</ref> og fungerte som styremedlem i Moskvas sovjet. Hun ble en hard kritiker av den sovjetiske regjeringens beslutning om å signere [[Freden i Brest-Litovsk|traktaten i Brest-Litovsk]].

Da hun returnerte til Petrograd, ble hun direktør for [[Zhenotdel]], en organisasjon som kjempet for kvinnenes likestilling i [[Sovjetunionens kommunistiske parti|Kommunistpartiet]] og i de sovjetiske fagforeningene, med makt til å ta juridiske avgjørelser.<ref>Zhenotdel frem til 1930</ref> Hun fikk gjennomført reformer som ga kvinner rett til skilsmisse, abort, til å delta i offentlige anliggender og opprette felleskantiner og mødresentre.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=phQnJSx49i8C&pg=PA134&lpg=PA134|tittel=A Year on the Sauce|etternavn=Montague|fornavn=Brendan}}</ref>

I 1918 lyktes hun, med [[Jakov Sverdlov]]s hjelp, mot motstand fra [[Grigorij Zinovjev]] og [[Karl Radek]], i å få arrangert en nasjonal kongress for yrkesaktive kvinner, med Lenin som taler. Ifølge historikeren Ralph C. Elwood var grunnen til at partiets ledere støttet Armands agitasjon for kommunale fasiliteter, at borgerkrigen trengte kvinnene til å gjøre fabrikkarbeid og ulike hjelpeoppgaver i [[Den røde armé]]. Dermed måtte de frigjøres fra en del tradisjonelle oppgaver.<ref name=":2" />

Historikeren Michael Pearson skrev om henne: «Rundt 1919 var hun blitt den mektigste kvinnen i Moskva.»<ref name="Lenin's lieutenant" />

Våren 1920 ble et nytt tidsskrift, ''Kommunistka'', etablert, på Armands initiativ. Tidsskriftet fokuserte på «de videre aspekter av kvinnefrigjøring og behovet for å endre forholdet mellom kjønnene hvis en varig det skal bli en varig endring». Samme år ledet hun også den første internasjonale konferansen for kommunistiske kvinner.

I den første utgaven av den store sovjetiske encyklopedien som ble publisert i 1926, ble hun hedret som en «overordnet og engasjert bolsjevik» og som «Lenins nære venn og hjelper»<ref>{{Kilde bok|tittel=Большая советская энциклопедиа|etternavn=Schmidt|fornavn=Yu.O. (chief editor), Bukharin N.I.et al (eds)|dato=1926|utgivelsessted=volume 3 Moscow|side=362}}</ref>, men i løpet av 1930-årene ble arbeidet hennes bortimot glemt. Zhenotdel ble nedlagt i 1930.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=rpuSzowmIkgC&pg=PA25|tittel=Encyclopedia of Women Social Reformers, Volume 1|etternavn=Rappaport|fornavn=Helen|dato=2001|utgiver=ABC-CLIO|isbn=9781576071014}}</ref>