Redigerer Incest (avsnitt)

===Blodskam/incest i norsk rettshistorie===
Definisjonen av hvilke seksuelle forbindelser som representerer incest og hvilke som ikke gjør det, samt straffen for slike forbindelser har variert gjennom historien. Ifølge historikeren Anne Irene Riisøy som har forsket på norsk seksuallovgivning og rettspraksis i perioden 1100-1600, ble kriminaliseringen av denne formen for sex og fastsetting av viktige rettsprinsipper innført allerede i [[middelalderen]], flere hundre år tidligere enn man hittil har trodd. Dette fremgår av doktoravhandlingen'' Sex, rett og reformasjon'' fra 2006.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2006/desember/1165248348.43 1571: 80-åring dømt for hor] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2006/desember/1165248348.43 |date=20110812085135 |df=iso }} besøkt 17. januar 2010</ref>

På 1600-tallet kom nye, strenge, verdslige lover som søkte å regulere folkets seksualliv. I [[Christian IVs Norske Lov]] av 1604 er blodskam uteglemt, men inkluderes i og med en forordning i 1619. I [[Christian Vs Norske Lov]] av 1684, kap 13, pkt 13, defineres det «''at ligge i et ont Levnet tilsamme og avle Børn» som en forbrytelse for de som «ere hindanden i andet Leed, eller andet og tredie Leed, eller i tredie lige Leed beslægtede, eller i samme Leede besvogrede». Straffen er inndragelse av all formue og straffarbeid ved fiskeleiene i Nord-Norge eller bergverkene (Røros/Kongsberg) i 2 til 4 år avhengig av «syndens» størrelse. I tillegg måtte forbryterne skrifte offentlig i kirken. Ved annen gangs forbrytelse «bør de uden Naade straffis paa deris Liv.''»

Samme kapittels pkt 14 omhandler blodskam i nære ledd: «''De som sig i de forbudne Leed imod Guds Lov, enten i Blod eller Svogerskab, forsee, straffis paa deris Liv, og derforuden, saa fremt samme Blodskam er begangen baade med Fader og Søn, eller baade med Moder og Daatter, eller af Fader med Datter, eller af Søn med Moder, da skulle Kroppene, naar de halshugne ere, kastis paa en Ild og opbrændis.''»

Av et forskningsarbeid som har kartlagt [[dødsdom]]mer for blodskam i [[Ryfylke]]/[[Karmsund]] og [[Jæren]] og Dalane [[sorenskriveri]] i [[Stavanger len]] i tidsrommet 1610-60, fremgår det at det var 59 dødsdommer for blodskam gjennom disse 50 årene. Fordi menn i slike og andre seksualsaker ofte rømte, mens den gravide kvinnen ble satt fast av myndighetene, kom kvinnenes andel blant de henrettede til å være langt høyere enn andelen dødsdømte. I dette materialet var 35 % av de dødsdømte kvinner, 65 % menn, men blant de som faktisk ble henrettet, var hele 65 % kvinner. 
<ref>{{kilde www |url=http://www.lokalhistorie.no/nli/tsk/naess.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110727180300/http://www.lokalhistorie.no/nli/tsk/naess.pdf |arkivdato=2011-07-27 }} lastet ned 17. januar 2010</ref>

I [[1662]] ble Maren Hemmingsdatter i [[Finnmark]] anklaget for [[trolldom]]. Hun erkjente å ha vært til sengs med to av sine sine brødre tyve år tidligere. Maren ble brent, «''at hun sig med 2 kiødelige brødre imod Guds och den werslig Loug Blodscham haffuer haffuit och gangit, døden haffue fortient''». I [[1670]] ble søskenparet Rasmus Søffrensen og Ingeborg Søffrensdatter i [[Sunnhordland]] anklget for blodskam. De erkjente å ha fått et barn som var dødt før saken kom opp. De ble dømt til [[halshugning]] og deretter brent på bål for å ha syndet mot Guds bud og kongens lov.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 232) forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> 

Ifølge kriminalloven av [[1842]], kap. 18 kunne ascendenten dømmes til straffarbeid i første grad, og descendenten til straffarbeid i femte grad.<ref>[http://www.hist.uib.no/krim/1874 Lov angaaende Forbrydelser af 20de August 1842] {{Wayback|url=http://www.hist.uib.no/krim/1874 |date=20080203142000 }}/ besøkt 17. januar 2010</ref>

I straffeloven av [[1902]] §208 ble strafferammene satt til henholdsvis 2-8 års fengsel og inntil 2 års fengsel.

Etter lovrevisjon i [[1963]] ble straffeansvar for incest i nedadstigende linje begrenset til ascendenten. Det var også ved denne revisjonen at begrepet «blodskam» ble erstattet med «incest».

I 1800 ble det slutt på straff for blodskam i «uegentlig forstand», dvs. mellom besvogrede; personer som hadde fått slektsmessig fellesskap gjennom slektningers [[giftermål]], men uten egentlige blodsbånd seg imellom. Dette gjaldt de tilfellene der man da normalt kunne forvente å få [[dispensasjon]] for inngåelse av ekteskap. Etterhvert hadde øvrigheten funnet ut at det på dette området lå en liten økonomisk gullgruve – og kongen trengte alltid penger. Derfor ble det mulig å søke kongen om ekteskap også med tremenninger og søskenbarn – mot å betale en avgift. Dermed ble «moralen» gjort til et spørsmål om penger.<ref>[http://home.online.no/~fndbred/barnef.htm/ Til sin Barnefader udlagde hun …" Av Bjørn Davidsen – basert på materiale fra statsarkivar Yngve Nedrebø] {{Wayback|url=http://home.online.no/~fndbred/barnef.htm/ |date=20090703170817 }} besøkt 17. januar 2010</ref>