Redigerer Illustreret Nyhedsblad (avsnitt)

==Bidragsyterne==
Allerede i første nummer er [[Henrik Ibsen]] representert med diktet «Et Puds», men han hadde nettopp reist til Bergen for å jobbe som sceneinstruktør, og kommer litt på avstand av bladutgivelsen. [[Peter Chr. Asbjørnsen|Peter Christen Asbjørnsen]] startet en lengre føljetong om «Elg og Elgjagt», og matematikeren [[Ole Jacob Broch]] skrev om «Industriudstillingen i London» over to nummer. Asbjørnsen og Broch var blant de flittigste bidragsyterne i de første årgangene, sammen med historikeren [[Peter Andreas Munch]] og botanikeren [[Fredrik Christian Schübeler]], som første gang dukket opp med hver sin artikkel i nummer 5. Mens de alle gjør seg sterkest gjeldende som skribenter i de første årgangene, kom Ibsen til å bidra med mer lesestoff fra 1857 og videre. Det samme gjorde de øvrige medlemmene av [[Det lærde Holland]]; [[Michael Birkeland]], [[Jacob Løkke]] og [[Ludvig Daae (1834)|Ludvig Daae]]. Også hollenderkretsens mer perifere venner, de såkalte batavofilene, som foruten ovennevnte [[Peter Chr. Asbjørnsen|Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Peter Andreas Munch]], ga skriveføre mennesker som [[Ivar Aasen]], [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]], [[Oluf Rygh]], [[Ernst Sars]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]] sine bidrag.

''Illustreret Nyhedsblad'' var, takket være redaktør Botten-Hansen, regnet som et meget kompetent organ for litteraturanmeldelser. Bokhandler [[Jacob Dybwad]] var blant dem som passet på å få bøkene vurdert der: «Når Dybwad fikk litterære verker innlevert, sendte han dem til [[Paul Botten-Hansen|Paul Botten Hansen]] til bedømmelse. Var det dikte, gikk de fra Hansen til [[Henrik Ibsen]]. Begge disse karene [inkludert Dybwads bokhandelbetjent Johan Nilsen] var daglig å se i [[Kongens gate (Oslo)|Kongensgate]], hvor Botten Hansen bodde. Han hadde så mange bøker at han lå på bøker» (Dybwad 1942:202).

Men Ibsen ble for alvor trukket inn i redaksjonsarbeidet da senere forfatter, jurist og tømmerspekulant [[Jonas Lie]] i 1861 kjøpte seg inn som eier av ukebladet. [[Henrik Ibsen]] leverte også originale tegninger til ukebladet. Til [[Paul Botten-Hansen|Paul Botten Hansen]] skriver Lie 12. august 1862 at de to, og Ibsen, burde komme sammen og lage en «Illustration og en Subskriptionsplan» for å skaffe ''Illustreret Nyhedsblad'' flere abonnenter. Lie var villig til å satse stort. Ved samme anledning skulle bladet sendes ut som gratis vedlegg til ''Morgenbladet''.

Det viste seg at det ikke gikk så greit som han tenkte å få trukket Ibsen inn i journalistikken, og bladets eier var langt fra fornøyd med innsatsen. I neste brev til Nyhedsbladets redaktør av 7. oktober 1862 slår Lie fast at; «Ibsen er bestemt doven – ellers kunde det ikke være nogen Kunst for ham at smøre op en Spalte eller to om Ugen om Dit og Dat; ....»

28. oktober samme år gjentar Lie planen, som nå også inkluderer [[Marie Colban]], virksom som norsk litterat i Frankrike, og den danske xylografen [[Hans Peter Hansen]], som i kompaniskap med svogeren Philip A. Kanne drev et atelier i Leipzig: «Men ved Hjælp af Dig, mig, Fru Colban, Ibsen etc. og Leipziger Illustrationer skal vi skaffe Bladet Resenat.»