Redigerer Iliadens historiske korrekthet (avsnitt)

== ''Iliaden'' som vesentlig legendarisk ==
En del arkeologer og historikere, mest kjent, inntil hans død i [[1986]], [[Moses Finley]]<ref>Finley angrep Michael Woods ''In Search of the Trojan War'' heftig da boken først ble utgitt i 1984, fire år før moderne arkeologi ble utført på funnstedet Hisarlik.</ref>, hevdet at ingen av hendelsene i Homers verker er historiske. Andre aksepterte at det kan være et grunnlag for historiske hendelser i Homers fortellinger, men opprettholder at fraværet av uavhengige bevis gjør det ikke mulig å skille fakta fra myte.

I nyere tid har forskere foreslått at Homers fortellinger representerer en syntese av mange gamle greske fortellinger fra ulike beleiringer og krigsekspedisjoner fra bronsealderen, sammenblandet i gresk minne i løpet av «de mørke tidsaldre» som etterfulgte sammenbruddet til den mykenske sivilisasjon. I dette synet har det aldri eksistert noen by ved navn Troja noe sted: navnet er avledet fra et folk kalt trojanere som sannsynligvis levde i sentrale Hellas. Identifikasjonen av en høyde ved Hisarlık som Troja er en senere utvikling som fulgte den greske bosetningen av [[Lilleasia]] på 700-tallet f.Kr.

Det er også verd å sammenligne detaljene i ''Iliaden'' med de i den eldre [[Mesopotamia|mesopotamiske]] litteraturen, hovedsakelig eposet [[Gilgamesj]]. Navn, bestemte scener, og selv betydelig deler av fortellingen, er påfallende lik.<ref>Martin West: ''The East Face of Helicon'' (Oxford 1999), ss. 336-338; T.B.L. Webster: ''From Mycenae to Homer'' (London 1958) ss. 82, 119ff.</ref> De fleste forskere mener at skriftkulturen kom til de greske kystene fra øst via handelsmenn, og disse eldre diktene ble benyttet for å demonstrere bruken av [[alfabetet]] og således påvirket i stor grad den tidlige greske litteraturen.