Redigerer
Ikke-steroide antiinflammatoriske midler
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Gastrointestinale bivirkninger=== Hovedbivirkningen av NSAIDs er direkte og indirekte irritasjon av slimhinnen i mage-tarmtraktus. To mekanismer spiller inn: Direkte irritasjon av de sure NSAID-molekylene og hemming av COX-1 som reduserer nivået av beskyttende prostaglandiner. Vanlige bivirkninger er [[kvalme]], [[dyspepsi]], [[diaré]], [[magesår]] og [[mageblødning]].<ref name="Giftinformasjonen (2018)"/> Risikoen for sår øker med lengden av behandlingen og størrelsen av dosene. Det anbefales derfor at lavest mulige dose benyttes, helst for kortere tidsperioder. Det innlegges et større antall pasienter i året ved landets sykehus på grunn av blødende mavesår etter forskjellige NSAIDS og det forekommer et mindre antall dødsfall pr. år i [[Norge]] av samme grunn. Tilstanden kan vise seg som [[haematemese]] (blodig oppkast), som melena (sort, tjæreaktig avføring) eller/og [[blodtrykksfall]] eventuelt med [[kaldsvetting]] og [[besvimelse]]. De ulike medikamentene gir også i ulik grad gastrointestinale bivirkninger. [[Indometacin]], [[ketoprofen]] og [[piroksikam]] ser ut til å gi høyest risiko, mens [[ibuprofen]] og [[diklofenak]] i lavere doser er tryggere. Koksibene har trolig noe færre bivirkninger fra mage-/tarm, men det er usikkert om dette gjelder ved langtidsbruk. En del preparater kommer formuleringer som skal beskytte mageslimhinnen ved at medikamentet først frigis i tynntarmen (f.eks. ''Albyl-E'' og ''Napren-E''). I tillegg er det en vanlig oppfatning at [[rektal]] formulering kan redusere gastrointestinale bivirkninger. I praksis har dette ikke vist seg å være tilfelle. For å redusere bivirkninger i mage-tarm, kan man samtidig gi medikamenter som reduserer produksjonen av [[magesyre]], for eksempel ved bruk av en [[protonpumpehemmer]] som [[omeprazol]]. Et annet alternativ er å kombinere behandlingen med [[misoprostol]], som har effekt tilsvarende de beskyttende prostaglandinene. Dette er kostbart, særlig ved lang tids behandling. Når et NSAID skrives ut er det aktuelt å gjøre pasienten oppmerksom på at [[nikotin]] øker saltsyreproduksjonen i maveslimhinnen. Dersom pasienten røyker eller bruker annen form for nikotin, vil han tåle medisinen bedre om han ikke bruker nikotin under behandlingen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon