Redigerer Ignalina kjernekraftverk (avsnitt)

== Nedstenging ==
På grunn av sin inngang i EU, gikk Litauen i [[1999]] med på å stenge de eksisterende reaktorene ved kraftverket. Før nedstengingen av reaktor nr. 1, stod kraftverket for 80&nbsp;% av Litauens elektrisitet. Stengingen av kraftverket ble møtt med stor motstand blant det [[litauisk]]e folk. Kraftverket er en viktig inntektskilde for mange lokale [[innbygger]]e, og for å kompensere for dette, ble det startet et prosjekt for å øke [[turisme]]n og starte andre mindre virksomheter. Andre var redde for at prisene på elektrisitet ville skyte i været, og at Litauen ville bli sittende igjen med gigantiske kostnader knyttet til nedstenging av kraftverket, og det [[radioaktiv]]e avfallet. Sammen med [[Frankrike]] er Litauen et av de landene som er avhengige av [[kjernekraft]] for å få tilgang til nok elektrisk kraft og EU har derfor gått med på å betale betydelig støtte i forbindelse med avviklingskostnader. EU har gått med på å betale 70 [[million]]er [[euro]] frem mot 2009, samt 40 millioner euro til et internasjonalt fond for avvikling av de to reaktorene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.jasiden.no/venstrekolonne/focus/EU_-_miljoets_beste_kompis_/miljo_k2.pdf|tittel=EU, miljøets beste kompis|besøksdato=24. juli 2009|format=pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070622145054/http://www.jasiden.no/venstrekolonne/focus/EU_-_miljoets_beste_kompis_/miljo_k2.pdf|arkivdato=2007-06-22}}</ref>

En avstemning i 2008 foreslo å forlenge driften av reaktor nr 2, inntil et nytt kraftverk kunne stå ferdig til å erstatte dagens kraftverk; avstemningen fikk 1&nbsp;155&nbsp;192 stemmer for forslaget, men mislyktes på grunn av kravet om minimum 50&nbsp;% valgdeltakelse.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vrk.lt/2008_seimo_rinkimai/output_lt/referendumas/referendumas.html|tittel=2008 m. spalio 12 d. rinkimai į Lietuvos Respublikos Seimą ir Referendumas dėl Ignalinos atominės elektrinės darbo pratęsimo|utgiver=Republikken Litauen|besøksdato=24. juli 2009|språk=litauisk}}</ref> [[President]] [[Valdas Adamkus]] motsatte seg tiltaket på grunn av at fortsatt drift av kraftverket ikke ville være forenlig med Litauens internasjonale forpliktelser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.baltictimes.com/news/articles/21357/|tittel=‘Ignalina referendum misleading,’ Adamkus says|utgiver=Baltic Times|besøksdato=24. juli 2009|språk=engelsk}}</ref>

EU ønsker primært at medlemslandene blir mindre avhengige av [[russisk]] [[olje]] og [[gass]], og støtter derfor bygging av nye kjernekraftverk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/artikkel.php?artid=192908|tittel=EU må bli mindre avhengige av russisk gass|utgiver=VG.no|dato=5. juli 2008|besøksdato=24. juli 2009|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2122149.ece|tittel=Økt støtte for atomkraft|utgiver=Aftenposten.no|dato=26. november 2007|besøksdato=24. juli 2009|språk=norsk|forfatter=Ask, Alf Ole}}</ref> Men, EU ser på Ignalina kjernekraftverks manglende sikkerhetsmessige tilfredsstillende bygninger som en stor risiko.<ref>{{Cite web|url=http://ec.europa.eu/lietuva/documents/skelbimai/2008_08_21_frequently_asked_questions_on_inpp.pdf|publisher= [[Europakommisjonen]]|title=FAQ on Ignalina Nuclear Power Plant for public affairs|accessdate=2009-07-01}}</ref> [[Europakommisjonen]] frykter at en ulykke ved enten Ingalina eller [[Kozloduy kjernekraftverk|Kozloduy]], i [[Bulgaria]], vil føre til at det [[europeiske]] folk vender seg mot kjernekraftverk, slik som mange gjorde etter tsjernobylulykken i 1986.