Redigerer
IPNV (Infeksiøs pankreas nekrose virus)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Virulens og patogenitet == Viruset spres i blodet og etablerer seg i bukspyttkjertel, lever, milt og nyrer og forårsaker nekroser i den eksokrine delen av bukspyttkjertelen ved en infeksjon hos laks. Viruset ødelegger cellene som produserer [[enzymer|fordøyelsesenzymer]] i bukspyttkjertelen, og til tross for at fisken har god appetitt, vil de avmagres fordi evnen til å fordøye [[fett]] og [[protein]] reduseres. Det er to virusproteiner som man antar spiller en viktig rolle for IPNV [[virulens]] og [[patogen]]itet, VP2 og VP5. VP2 er eksponert på utsiden av kapsidet og man antar at det spiller en viktig rolle ved bindingen til vertsceller ved en infeksjon. I all hovedsak er det også VP2 som bærer epitopene. [[epitop|Epitoper]] er områder på hvor [[antistoff]]er kan binde sine respektive bindingseter. Epitopene hos VP2 induserer produksjon av nøytraliserende antistoffer hos vertsorganismen, og dermed med på å bestemme virusets serotype ved immunologiske tester. Forskjeller i [[aminosyre]]sekvensene i proteinet avgjør om viruset blir høy-virulent eller lav-virulent. Det er TAT-varianten av VP2 som er kjent for å gi høy dødelighet. Dette proteinet har treonin (T), alanin (A) og treonin (T) som aminosyrer på plass nummer 217, 221 og 247. Mens for lavvirulente varianter er det PAT-varianten som gir lav eller ingen dødelighet. VP5 viser seg å motarbeide forsvarsmekanismer som utløser [[apoptose]] (programmert celledød) før nekrose i verten. Dette gjør den ved å innvirke på det cellulære [[gener|genet]] som koder for ”selvmord” i den tidlige [[replikasjon]]sfasen, og kan dermed forsterke reproduksjonen av viruset. Synlige tegn hos fisken ved utbrudd av IPN er hos yngel tap av appetitt, drifting rundt i karet, svekket svømmeevne og sviming. Hos parr er tegnene de samme, men de får en mørkere pigmentering i skinnet, og en akutt nedsatt appetitt. Gule tråder av oppløst mukos-assosiert vev hengende ut fra gatt er også et kjennetegn. Blødninger på buken og ved finnebasis, samt bleke gjeller og utspilte øyne (exophthalmos) er typiske tegn. Omfattende punktblødninger forekommer også, samt tom tarm og væskeansamling i bukhulen (ascites). Avmagrede individer kan indikere IPNV. Ved mikroskopi kan man se forandringer i pankreas hvor nekrotiske områder fremstår som lyse og strukturløse. Hos yngel og settefisk er ofte leveren blek som følge av leverskade.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon