Redigerer IBM (avsnitt)

=== Omstillingen i 1990-årene ===
Etter å ha vært ledende i årtier, fikk IBM problemer på [[1990-tallet]]. Kvalitetsforskjellen overfor konkurrentenes produkter ble redusert, og selskapets høyere priser lot seg vanskelig forsvare. Fra [[1991]] til [[1993]] registrerte IBM tap på US$ 16 milliarder. Aksjemarkedet presset selskapet til å kvitte seg med undervirksomheter, og børsverdien raste nedover.<ref>Nirmalya Kumar, ''Marketing as Strategy'', Harvard Business School Press, 2004, side 56-57.</ref> [[19. januar]] 1993 offentliggjorde IBM et underskudd på 4,97 milliarder dollar i 1992, noe som den gangen var det største underskuddet i noen amerikansk bedrift noensinne

Den 1. april samme år ble [[Louis V. Gerstner, Jr.]] administrerende direktør i IBM. Han solgte hovedkontoret i [[New York]], og gjennomførte en kritisk studie av hele organisasjonen. Konklusjonen var at IBM var for ukritisk til hva som ble utviklet og solgt, og kulturen var for innadskuende.<ref>Nirmalya Kumar, ''Marketing as Strategy'', Harvard Business School Press, 2004, side 557.</ref> Gerstner endret fokus radikalt ved å sette kundene og deres behov i fokus. Gerstner endret IBM totalt fra å være en produktfokusert bedrift, til å bli kunde- og løsningsorientert. Mot slutten av 1990-årene begynte IBM igjen å levere gode resultater.

Gerstner innførte også bonusordninger som baserte seg på det helhetlig resultatet av organisasjonen. Tidligere hadde ordningene kun tatt utgangspunkt i hvordan den enkelte avdeling gjorde det, helt uavhengig av total resultat. På den måten ble kulturen under Gerstner mer samlet om et helhetlig IBM. Kulturen i IBM ble nå basert på å levere det kunden vil ha.