Redigerer Hydrogen (avsnitt)

== Historie ==

=== Oppdagelsen av hydrogen ===

Hydrogengass (H<sub>2</sub>) ble første gang kunstig framstilt og beskrevet av Phillip von Hohenheim (også kjent som [[Paracelsus]], 1493–1541). Hydrogenet ble den gang framstilt ved å blande [[metall]]er med sterke syrer. Han var imidlertid ikke klar over at den brennbare [[gass]]en som ble framstilt gjennom den [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjonen]] som etterfulgte, var et nytt [[grunnstoff]].

I 1671 gjenoppdaget og beskrev [[Robert Boyle]] den kjemiske reaksjonen som oppstår ved blanding av jernspon i fortynnede syrer, som resulterte i hydrogengass.

I 1766 ble [[Henry Cavendish]] den første til å oppdage hydrogen som et eget særskilt substans, ved å identifisere gassen fra metall-syre-reaksjonen som «ikkebrennbar luft». Han fant videre ut at gassen produserte [[vann]] ved [[forbrenning]]. Cavendish støtte på hydrogen da han gjorde eksperimenter med [[syre]]r og [[kvikksølv]]. Selv om han feilaktig antok at hydrogenet som oppstod, var en frigjort del av kvikksølvet (og ikke til en del av syren), var han fortsatt i stand til å gi en nøyaktig beskrivelse av flere av hydrogens nøkkelegenskaper. Det er vanligvis [[Henry Cavendish]] som blir kreditert for oppdagelsen av hydrogen.

I 1783 gav [[Antoine Lavoisier]] det nye grunnstoffet navnet hydrogen, da han sammen med [[Pierre-Simon Laplace|Laplace]] hadde gjentatt Cavendishs oppdagelse av at hydrogen produserer vann ved forbrenning.

=== Hydrogens rolle i kvanteteoriens historie ===

På grunn av hydrogens forholdsvis enkle atomstruktur, bestående av et [[proton]] og et [[elektron]], har [[hydrogenatom]]et, sammen med det spekter av lys produsert eller absorbert av det, vært sentralt i utformingen av teorien om atomets struktur. Videre har den tilsvarende enkle oppbygningen av hydrogenmolekylet og det tilhørende [[kation]]et H<sub>2</sub><sup>+</sup> tillatt en mere komplett forståelse av naturen bak [[kjemiske bindinger]], som fulgte kort tid etter utviklingen av [[kvantemekanikk|kvantemekanisk behandling]] hydrogenatomet på 1920-tallet.

=== Hydrogen varmer opp Jorden ===
Solens energiproduksjon er et resultat av [[kjernefysisk fusjon]] av hydrogen. Hvert sekund fusjoneres fire millioner tonn hydrogen på [[solen]] og omdannes til [[helium]] og [[energi]]. Energimengden som hvert sekund mottas av [[Jorden]], er produsert ved fusjonering av bare to kilo hydrogen. Utregningen er slik: Hver kvadratmeter av Jordens [[atmosfære]] tar imot ca. 1&nbsp;000 [[Watt]] solstråling. Utvides dette til å dekke hele planeten, er total mengde lysenergi som varmer opp Jorden, ca. 150&nbsp;000 billioner Watt. Bruker man [[masseenergiloven]] {{nowrap|''m {{=}} E''/''c''<sup>2</sup>}}, erstatter ''E'' med 150&nbsp;000 billioner Watt og ''c'' med [[lyshastighet]]en 300&nbsp;000 km/s, er resultatet ca. 0,5&nbsp;kg/s.<ref>David Bodanis: ''E = mc<sup>2</sup>'', forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-525-4948-9</ref>