Redigerer Hydra (øy) (avsnitt)

== Historie ==
[[File:GreciaIdraCittàAlta.jpg|thumb|left|Tradisjonelle omgivelser i dagens Hydra]]

=== Tidlig historie ===
Det er [[arkeologi]]ske spor av [[jordbruk]] og tamdyrdrift fra andre halvpart av 2000-tallet f.Kr. på de små, flate områdene som ikke er synbare fra havet. [[Obsidian]] fra øya [[Milos]], naturlig forekommende glass i form av naturlig stein som ble brukt som verktøyemne i steinalderen, har også blitt funnet. I løpet av [[helladisk]] tid eller gresk bronsealder fungerte Hydra antagelig som flåtebase for kongedømmene på fastlandet. Fragmenter fra vaser, redskaper og hodet av et idol har blitt funnet på fjellet Korissa.

Den tilsynelatende tilstrømningen av [[dorere]] til Hellas på 1100-tallet f.Kr. kan muligens ha ført til en avbefolkning av øya, men den ble uansett befolket på nytt av jordbruksfolk, kanskje fra fastlandshavnen ved [[Ermioni|Hermione]] i [[Argolida|Argolis]], på 700-tallet f.Kr. Den greske historikeren [[Herodotos]] forteller at mot 500-tallet f.Kr. tilhørte øya Hermione, men som solgte den til [[Samos]] som igjen avga den til [[Troizen]].

I mye av sin fortid har Hydra befunnet seg innenfor historiens ytterkanter. Befolkningen var meget liten i [[antikken]], og med unntak av de forbipasserende omtalene av Herodotos og geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] har øya ikke etterlatt seg nedtegnelser eller omtaler.

=== Bysantinsk tid ===
[[Fil:GreciaIdraCittàPorto.jpg|thumb|Utsyn over havnen.]]
[[File:Cannon at Hydra.jpg|thumb|Kanonstilling på Hydra]]
[[Fil:Polaka.jpg|thumb|Skipet «Polaka», bygget på Hydra i 1816.]]
I løpet av [[Østromerriket|bysantinsk]] tid økte befolkningen på Hydra da det har blitt funnet vaser og myter i området til Episkopi. Imidlertid synes det som øya igjen ble avbefolket i den urolige tiden til [[det latinske riket]] i [[Konstantinopel]] da befolkningen flyktet fra angrep fra [[pirat]]er. På andre greske øyer flyktet befolkningen fra kysten og til innlandet, men det var i stor grad umulig på Hydra.

=== Venetiansk og osmansk tid ===
Mellom [[1204]] og til [[1566]] tilhørte øya [[republikken Venezia]]. Fra [[1566]] og fram til [[1821]] (formelt til 1829) var øya underlagt [[Det osmanske rike]].

På [[1500-tallet]] tok øya imot greske flyktninger grunnet krigføringen mellom osmanerne og venetianerne.<ref>Vanderpool, Catherine (1980): ''Hydra'', Athen Lycabettus Press, s. 3-4.</ref> Tilstedeværelsen av [[arvanittere]], [[Albania|albanske]] innflyttere i Hellas i løpet av [[middelalderen]], var åpenbar fram til midten av 1900-tallet, da en stor andel av befolkningen utgjorde arvanitter.<ref name="Jochalas">Jochalas, Titos P. (1971): ''Über die Einwanderung der Albaner in Griechenland: Eine zusammenfassene Betrachtung'' [«Om innvandringen av albanere til Hellas: Et sammendrag»], München: Trofenik.</ref> På deres språk arvanittisk var øya kjent som Nίδρα.<ref name="Jochalas" /> På 1950-tallet snakket fortsatt mange albansk.<ref>Hesthamar, Kari: ''So Long, Marianne. Ei kjærleikshistorie''. Oslo: Spartacus, 2008.</ref>

=== Som maritim makt ===
Hydra var relativt uviktig det meste av perioden den tilhørte Det osmanske rike. Øyas maritime og kommersielle utvikling begynte på 1600-tallet, og dens første skole for sjøfolk ble etablert i 1645.<ref>''Iles grecques'', Guide Bleu, Hachette, 1998. s. 185.</ref> Antagelig ble det første virkelige skip fra Hydra satt i virksomhet i 1657. Imidlertid begrenset krigen mellom republikken Venezia og Det osmanske rike øyas maritime utvikling og virksomhet til etter 1718 og [[Passarowitz-traktaten]]. Fra 1600-tallet og framover begynte Hydra få stadig større betydning grunnet dens handelsmakt.

I løpet av den første halvdel av 1700-tallet bygde Hydra de samme typer fartøyer som ble bygd på andre greske øyer i Egeerhavet. Disse var ''sachtouri'' på 15 til 20 tonn og ''latinadiko'' på 40 til 50 tonn. Øyboerne begrenset seg til handel i Egeerhavet og seilte så langt unna som til Istanbul. Den store endringen skjedde i [[1757]] etter at de sjøsatte et sjøfartøy på 250 tonn. De større skipene gjorde det mulig for Hydra å bli en viktig kommersiell havn. I 1771 kunne det telles opp til 50 skip fra over hele Hellas i virksomhet. Ti år senere hadde øya opp til hundre skip i gang.<ref>Voyatis, Georgios (1990): ''Le Golfe Saronique'', ISBN 9605001721, s. 164</ref>

Imidlertid sørget [[Det osmanske rike]] og tyrkisk politikk for å begrense Hydras økonomiske utvikling og suksess. Tunge tariffer og urimelige skatter begrenset utviklingene. Den osmanske administrasjonen begrenset [[frihandel]]. Osmanerne tillot kun osmanske skip å seile til [[Dardanellene]] og [[Bosporos]] og således få tilgang til [[Svartehavet]], dets havner og kornhandelen fra innlandet. [[Küçük Kaynarca-traktaten]] endret alt dette. [[Russland]] oppnådde fra Det osmanske rike rettigheten til å beskytte det [[muslim]]ske osmanske rikes [[Den gresk-ortodokse kirke|ortodokse kristne]] undersåtter. Religiøs beskyttelse hadde en kommersiell logisk konsekvens. Hydras sjøfolk begynte å seile under russisk flagg. Avtalen ga også fri passasje mellom Egeerhavet og Svartehavet. Hydra gikk deretter inn i sin framgangsrike handelstid. Skip fra Hydra fraktet varer mellom sørlige Russland i øst til [[Italia|italienske]] havner i [[Ancona]] og [[Livorno]] i vest. Fra [[1785]] og framover begynte hydriotisk skipsfart å involvere seg i handel, og ikke bare transport. Hvert skip ble sitt eget lille kommersielle virksomhet og ganske raskt ble handelen i Levanten avhengig av skipene fra Hydra, skjønt ikke uten konkurranse med andre greske skip fra [[Spetses]] og [[Psará]].

I [[1792]] drepte et [[pest]]utbrudd store deler av befolkningen og mange flyttet vekk for å unngå å bli syke. For en tid ble byen fullstendig forlatt, men i slutten av 1700-tallet hadde øye ny fremgang og dens skip drev handel med fjerntliggende land som [[Frankrike]], [[Spania]] og også [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. [[Napoléon Bonaparte]] overrakte øya et stort [[kandelaber]] i sølv til katedralen som en gest av takknemlighet for Hydras rolle i å bryte den britiske blokaden og frakte mat til Frankrike og Europa.

=== Den gresk uavhengighetskrigen ===
[[File:1821 Flag of Hydra.svg|thumb|left|Hydras flagg under den greske uavhengighetskrigen.]]
[[File:Statue of Andreas Vokos Miaoulis.jpg|thumb|right|Statue av [[Andreas Miaoulis]], gresk admiral under [[den greske uavhengighetskrigen]] (1821-1830).]]
På [[1800-tallet]] var det rundt 125 skip og 10&nbsp;000 sjøfolk på Hydra. Herskapshusene til kapteinene som omkranser havnen er et vitnemål til den velstand som skipsfarten skaffet øya. På den tiden da [[den greske frigjøringskrigen]] mot den osmanske undertrykkelsen begynte i [[1821]] var det rundt 16&nbsp;000 innbyggere.<ref>[http://www.hydraislandgreece.com/hydra-island-history/ «A Brief History of Hydra Island»] {{Wayback|url=http://www.hydraislandgreece.com/hydra-island-history/ |date=20130728091321 }} hevder at befolkningen på Hydra utgjorde hele 27&nbsp;000 i 1821</ref> I løpet av krigen gikk handelsflåten, sammen med den til Psara og Spetses, inn i krigen og greide å bryte kontrollen over den østlige delen av [[Egeerhavet]] fra Det osmanske rike.

Hydra bidro med rundt 150 skip foruten forsyninger for å bekjempe tyrkerne. Den greske admiral [[Andreas Miaoulis]], selv bosatt på øya, benyttet [[brannskip]] fra Hydra for å påføre den osmanske flåten store tap.

Med slutten av krigen og opprettelsen av den frie og selvstendige greske stat, mistet Hydra gradvis sin maritime posisjon i østlige [[Middelhavet]], noe som førte til økonomisk krise, vanskelige tider og arbeidsløshet. Hovedgrunnen var at med opprettelsen av den greske staten mistet flåten på Hydra de privilegier som den hadde oppnådd med Küçük Kaynarca-avtalen og bruken av russisk flagg. En annen årsak var at de tradisjonelle familier som eide majoriteten av flåten ikke greide å se fordelene av å delta i [[dampskip]]srevolusjonen som i stor grad minsket utgiftene ved redusert mannskap og uavhengighet av gunstige vinder. De ga dem en ulempe overfor de nye rederier i [[Pireus]], [[Patras]] og [[Syros]]. En tredje årsak var de nye forholdene gjorde ulovlige aktiviteter som [[sjørøveri]] umulig. To tredeler av alle skipene i hele Hellas kom fra Hydra, men i løpet av denne tiden var nesten alle trærne hogd ned grunnet skipsbyggingen. Av den grunn er det meste av øya ufruktbar (På 1990-tallet ødela en brann enda større deler av det som var igjen av skog). Atter en gang forlot mange av øyboerne Hydra og etterlot seg store herskapshus som forfalt. En del vendte seg mot svampfiske, noe som igjen ga øya inntekter og velstand, men fikk tilbakeslag da [[Egypt]] i [[1932]] nedla forbud mot fiske langs den egyptiske kysten. Ved begynnelsen av den andre verdenskrig var det igjen mange øyboere som forlot Hydra og mange utvandret til andre land.

=== Den andre verdenskrig ===
Mellom [[1941]] og [[1943]] da de [[Fascisme|fascistiske]] [[aksemaktene]] okkuperte Hellas under [[den andre verdenskrig]], brøt det ut [[hungersnød]] på Hydra. Det er beregnet at rundt åtti prosent av befolkningen døde av [[sult]].

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Hydra street.JPG|thumb|Gater i Hydra by.]]
På 1950-tallet ble Hydra oppdaget av reisende og tidlige turister, mange av dem hadde lest [[Henry Miller]]s ''Collossus of Marousi'' (1941) med handling fra førkrigstidens Hellas. Etter krigen hadde øya fått ny vekst, herskapshusene ble restaurert. Hydra ble et populært sted for kunstnere og forfattere som søkte inspirasjon og en del ble værende.<ref>[http://www.eaee.gr/cms/uploads/hydra-info.pdf «The History of the Island»] {{Wayback|url=http://www.eaee.gr/cms/uploads/hydra-info.pdf |date=20131008102845 }} (PDF)</ref> En voldsom skogbrann under den intense hetebølgen i 2007 ødela det meste av furuskogen øst for havnen på Hydra. Imidlertid ble en del av skogen over Kamini og vestenden av Hydra. Skogsområdene rundt Molos, Bisti, og Agios Nikolaous ble også uberørt.