Redigerer Hvordan Norge ble bygd (avsnitt)

== Konge, jarl og herse ==
Et annet interessant aspekt er forklaringene på de ulike samfunnstitlene i relasjon til konge. Jarler ble skapt da Nors sønnesønn Gudbrand nekter å bli kalt «konge» og gir seg selv navnet «jarl» isteden (''«ok lét gefa sér jarlsnafn»''). Tre generasjoner senere er det en annen Gudbrand som avviser å ta både navnet konge og jarl, og han gir seg i stedet navnet «herse». Utbredelsen av Nors etterkommere og deres navngiving av titler skaper et hierarkisk organisert samfunn hvor kongen bokstavelig er far til sitt folk og hvor hvert medlem av ætten har fritt valgt sin sosiale funksjon. 

Dette kan sammenlignes med [[Håkon Sigurdsson]] som ikke kalte seg selv for konge, til tross for at han styrte Norge som det, men beholdt tittelen jarl som hans forfedre hadde før ham. Tilsvarende ville ikke [[Erling Skjalgsson]] være jarl da kong [[Olav Tryggvason]] tilbød ham tittelen, men foretrakk å være [[herse]] slik forfedrene hans var før ham.

Slektslistene hevder også at mange heroiske slekter som er berømte i den nordiske tradisjonen, men som ikke er lokalisert i Norge ''faktisk var'' av norsk opprinnelse, de fleste er etterkommere av Nors etterkommer [[Halvdan den gamle]]. Bortimot alle slekter som kommer fra Halvdan er deretter vist ved at de møtes i den store norske kongen [[Harald Hårfagre]], den første samlingskonge i Norge.