Redigerer Husmann (avsnitt)

== To typer husmannsplasser ==
Det var to typer husmenn. Den ene kalles «husmann med jord», den andre «husmann uten jord». Husmannen uten jord ble ofte benevnt som «[[bygsel]]husmann» eller «[[strandsitter]]». Husmann med jord var vanlig på [[Østlandet]], mens husmann uten jord var mer vanlig langs kysten. 

=== Husmann med jord ===
En «husmann med jord» kunne ha en større eller mindre plass. En stor husmannsplass kunne være som en liten gård. Det var åkerjord og engmark på innmarka, [[beite]]rett i gårdens [[utmark]] og [[seter]] på fjellet eller i skogen. Men husmannen eide ikke plassen. Det var ingen sikkerhet for at neste generasjon kunne overta en veldrevet husmannsplass. Ofte lå husmannsplassene på mark som lett kunne legges til gården i neste omgang. Neste generasjon i husmannsfamilien kunne kanskje bli henvist til et nytt sted som måtte ryddes i utmarka - eller husmannsplassen ble nedlagt.

=== Husmann uten jord ===
En «husmann uten jord» bygslet i realiteten en ikke matrikulert hustomt. Den årlige avgiften var ofte svært beskjeden. Mange små tettsteder har blitt etablert som [[strandsted]]er av strandsittere eller husmenn uten jord. Disse husmennene var helt avhengige av annen inntekt, enten av fiske, handel, håndverk eller jordbruksarbeid. Mest typisk var kanskje en kombinasjon av flere av disse mulighetene, som husmannen, husmannskona og barna utnyttet til felles beste. En husmann uten jord ville likevel som regel klare å fø noen [[husdyr]], men en måtte da utnytte marginale beite- og for[[ressurs]]er som bøndene selv ikke brydde seg med. 

En strandsitter kunne være alt fra en fattig fisker til en velstående kjøpmann. Det avgjørende var at de bygslet sin tomtegrunn, og at det ikke hørte dyrkbar jord til eiendommen. I mange byer var det vanlig med bygseltomter av denne typen. 
[[Fil:Husmannskontrakt for Frognerseteren.jpg|thumb|Husmannskontrakt for [[Frognerseteren]] inngått mellom [[godseier]] [[Benjamin Wegner]] og husmannen Ole Knudsen i [[1837]]. Kontrakten er en standardkontrakt, og den årlige leien ble fastsatt til 1 [[speciedaler]].]]
=== Husmannskontrakt ===
Husmannsplassen var ikke [[matrikkel|matrikulert]] jord. Dersom husmannsplassen var matrikulert ble husmannen å betrakte som en [[leilending]].
[[Fil:Röa husmannsplass Ödegaarden övre IMG 9777 rk 164454.JPG|thumb|Husmannsplassen Ødegården øvre på [[Røa]] i [[Oslo]].{{Foto|Erlend Bjørtvedt}}]]
I [[Norge]] kunne leieforholdet bli regulert av en husmannskontrakt, men ikke alle husmenn hadde kontrakt og var dermed uten rettigheter ved tvisteforhold. Husmannskontrakten omhandlet betaling av leie og arbeidsplikt overfor bonden. Også andre forhold var med i [[kontrakt]]en, som beiterettigheter, setring, pålegg om gjerdehold og tilgang til ved til [[brensel]].

En husmannskontrakt fra [[Hans Børli]]s hjemtrakter inneholdt dette avsnittet: «Oppsidderen må være villig og lydig mod Landeieren og Foresatte; altid ordentlig og ædruelig; ikke holde Krohold eller Drikkelag; melde hvad han erfarer og hører af urigtig Behandling mod Eieren.»<ref>Truls Gjefsen: ''Syng liv i ditt liv!'' 1998, ISBN 978-82-03-180361</ref>