Redigerer Huset Tudor (avsnitt)

=== Walisisk opphav ===
[[Fil:Arms of Owen Tudor.svg|thumb|Våpenskjoldet til Owen Tudor]]
Den 1. november 1455 giftet John Beauforts barnebarn, [[Margaret Beaufort]], grevinne av Richmond og Derby seg med [[Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond]], som var halvbror av Henrik VI. Det var hans faren, [[Owen Tudor]] ([[walisisk]]: ''Owain ap Maredudd ap Tudur ap Goronwy ap Tudur ap Goronwy ap Ednyfed Fychan''), som forlot den walisiske [[Patronymikon|patronymiske]] navnepraksisen og adopterte et fast etternavn. Da han gjorde det, valgte han ikke, slik vanlig skikken var, farens navn, ''Maredudd'', men valgte isteden bestefarens, ''Tudur ap Goronwy''.<ref>[https://www.britainexpress.com/counties/hereford/owen-tudor-plaque.htm «Owen Tudor Execution Plaque, Hereford»], Britain Express''</ref>

Owen Tudor ble født i 1400 som sønn av Maredudd ap Tudur ap Goronwy og Margaret, datter av Dafydd Fychan. Han antas å stamme fra en framtredende walisisk familie, og det antas at Owens familie deltok i [[Glyndwr-opprøret]], et av de siste store forsøkene på walisisk uavhengighet.<ref>Carr, A.D. (2004): «Tudor family, forebears of (per. c.1215–1404)», ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press. doi:[https://doi.org/10.1093%2Fref%3Aodnb%2F77357 10.1093/ref:odnb/77357], s. 1 <small>Krever abonnement eller tilgang via britisk bibliotek</small></ref> Lite er kjent om det tidlige livet til Owen Tudor, og faktisk er en stor del av livet hans sterkt [[mytologi]]sert.<ref>Ridgeway, Claire (2020): [https://www.tudorsociety.com/owen-tudor-1400-1461/ «Owen Tudor (1400-1461)»], ''The Tudor Society''</ref>

Navnet ''Tudur ap Goronwy'' er noen ganger gjengitt som ''Tewdwr'', den walisiske formen av [[Theodor]], men moderne [[walisisk]] ''Tudur'', [[gammelwalisisk]] ''Tutir'' er opprinnelig ikke en variant, men et annet og fullstendig ubeslektet navn, [[etymologi]]sk identisk med galliske ''Toutorix'',<ref>Zimmer, Stefan (2006): [https://www.academia.edu/4135527 «Some Names and Epithets in ’Culhwch ac Olwen’»], ''Studi Celtici''. '''3''', s. 163–179. (Se s. 11, note 34 i onlineversjonen.)</ref> fra [[utkeltisk]] ''*toutā'', «folk, stamme» og ''*rīxs'', «konge» (sammenlign henholdsvis moderne walisisk ''tud'', «territorium» og ''rhi'', «konge»),<ref name="BBC_Wales">[https://www.bbc.co.uk/history/british/tudors/wales_tudors_01.shtml History – «Wales under the Tudors»], ''BBC''</ref> tilsvarende [[germansk]]e [[Teoderik]].

Owen Tudor var en av livvaktene for enkedronningen [[Katherine av Valois]], hvis ektemann, [[Henrik V av England|Henrik V]], døde i 1422. Bevis tyder på at de to ble gift i hemmelighet i 1429. De to sønnene som ble født av ekteskapet, Edmund og Jasper, var blant de mest lojale støttespillerne til huset Lancaster i dets kamp mot huset York.<ref>Fairfoull, Beverley (Juni 2014): [https://richardiii.net/edmund-and-jasper-beaufort-brothers/ «Edmund and Jasper – Beaufort Brothers?»], ''Richardiii.net''</ref>

Henrik VI adlet sine halvbrødre: Edmund ble jarl av Richmond den 15. desember 1449<ref name="Making"> Griffith, Ralph A. & Thomas, Roger (1985): ''The Making of the Tudor Dynasty'', New York: St. Martin's Press, s. 33.</ref> og ble gift med [[Margaret Beaufort]], oldebarnet til John av Gaunt, stamfaderen til huset Lancaster; Jasper ble jarl av Pembroke 23. november 1452.<ref name="Making"/> Edmund døde 3. november 1456. Den 28. januar 1457 fødte hans enke Margaret, som nettopp hadde oppnådd sin fjortende fødselsdag, en sønn, Henrik Tudor, på svogerens festning Pembroke Castle.

Henrik Tudor, den framtidige Henrik VII, tilbrakte barndommen på [[Raglan Castle]], hjemmet til William Herbert, jarl av Pembroke, en ledende yorkist. Etter drapet på Henrik VI og hans sønn [[Edward av Westminster|Edwards]] død i 1471, ble Henrik Tudor den personen som Lancaster-saken hvilte på. Bekymret for sin unge nevøs liv tok hans onkel Jasper Tudor sin nevø med til [[Bretagne]] for sikkerhets skyld.<ref>[https://nathenamin.com/2012/07/18/welshman-exiled-in-brittany-following-in-the-footsteps-of-henry-tudor-2/ «Welshman Exiled in Brittany; Following in the Footsteps of Henry Tudor»], ''Nathenamin.com'' 18. juli 2012</ref><ref>Ridgeway, Clair (2017): [https://www.tudorsociety.com/tudors-journey-bosworth-part-3-exiled-chateau-de-suscinio-brittany-tony-riches/ «The Tudors’ Journey to Bosworth: Part 3 – Exiled at Château de Suscinio, Brittany, by Tony Riches»], ''The Tudor Society''</ref>

Lady Margaret ble værende i England og giftet seg på nytt med [[Thomas Stanley, 1. jarl av Derby]], og levde stille mens hun fremmet huset Lancasters (og hennes sønns) sak. Ved å utnytte den økende upopulariteten til Rikard III (konge av England fra 1483), var hun i stand til å inngå en allianse med misfornøyde yorkister til støtte for sønnen. To år etter at Rikard III ble kronet, seilte Henrik og Jasper fra munningen av [[Seinen]] til den walisiske havnen Milford Haven Waterway i [[Pembrokeshire]]. Rikard III hadde vært skeptisk til Derby og hans bror William Stanley, og en stund hadde fått ham fengslet, trengte han brødrenes støtte. I [[slaget ved Bosworth Field]] den 22. august 1485)<ref name="BBC_Wales"/> var Rikard III avhengig av brødrenes tropper, men i det kritiske øyeblikk da Rikard III nærmet seg Henrik Tudor, skiftet de side. Rikard III hadde gått inn i kampen med en krone, og i henhold til den nær samtidige historikeren [[Polidoro Virgili]], ble kronen plukket opp dra den falne Rikard III, den siste engelske kongen som døde på slagmarken, av Thomas Stanley og plasserte den på hodet til sin stesønn, noe som understreket den avgjørende rollen han hadde i å føre Henrik Tudor på tronen.<ref>Polydore Vergil (1512): ''Anglica Historia'', Bok XXV. 13.</ref> Etter denne seieren utropte Henrik Tudor seg som konge: [[Henrik VII av England]].