Redigerer Husebyrennet (avsnitt)

==Konkurransene==
Konkurransen var en kombinasjon av hopp, langrenn og delvis [[slalåm]] og delvis [[utfor]]. Hopplengdene som ble oppnådd var om lag 20 meter, men lengden ble i den første tiden ikke målt. I stedet avgav dommerne en karakter mellom 1 og 5, basert både på stil og lengde. Langrennsdelen var heller ikke basert bare på tid, men også på dommerkarakterer.<ref name= Vaage56/>

Til det første Husebyrennet i 1879 hadde [[Oscar II|Kong Oscar II]] satt opp [[kongepokal]], og han var selv til stede. Det ble konkurrert i tre klasser: Kombinert hopp og et langrenn på 5000 [[alen]] (cirka tre kilometer) for voksne, samt hopp i en klasse for gutter {{nowrap|14&thinsp;–&thinsp;17 år}} og i en klasse for gutter under 14 år. Rennet ble avholdt med over {{formatnum:10000}} tilskuere, og det ble dominert av skiløpere fra Telemark,  den senere kjente [[Torjus Hemmestveit]] ble nummer to i gutter {{nowrap|14&thinsp;–&thinsp;17 år}}.<ref name= Vaage56/>

I 1880 var det ikke mulig å få arrangert rennet på grunn av snøforholdene.<ref name= Vaage77/>

Det andre rennet i 1881 var bare for voksne, og ble igjen dominert av telemarkinger. 15 av 47 deltakere var telemarkinger.  [[Fridtjof Nansen]] ble med sin sjuendeplass nest best av dem som ikke var fra Telemark.<ref name= Vaage56/>

I det tredje rennet i 1883, det første som ble avholdt av den nystartede [[Skiforeningen]], ble det dobbeltseier til brødrene Torjus og [[Mikkjel Hemmestveit]].<ref name= Vaage56/>

I 1884 var det bare hopprenn, og første gang gikk en utøver som ikke representerte Telemark til topps. 18-åringen Richard Blichfeldt fra Kristiania vant, selv om han også opprinnelig var fra Telemark. Fridtjof Nansen, som da studerte i [[Bergen]], ble nummer ni etter at han hadde gått på ski over fjellet fra [[Voss]] for å delta, og han returnerte samme vei etterpå.<ref name= Vaage56/>

I 1885 var langrenn igjen tatt inn på programmet, og det var forlenget til 4000 meter. Mikkjel Hemmestveit ble best både i kombinert og langrenn.<ref name= Vaage56/>

I 1886 gikk rennet over to dager med langrenn søndag og hopping mandag.<ref name=Huntford125/> Langrennet var forlenget til 11 km.<ref name=Huntford125/> Mikkjel Hemmestveit var igjen best både i langrenn og kombinert.<ref name= Vaage56/> Det var også innført en ny øvelse som ble kalt «svingrenn», som var [[slalåm]], bortsatt fra at navnet slalåm ikke var i bruk ennå.<ref name=Huntford125/>

I 1887 var hopprennet sløyfet, og langrennet var utvidet til 20 km og arrangert med fellesstart.<ref name=Huntford128/> Det var denne gang ikke individuell premiering, men en lagkonkurranse der [[Bærums Skiklub]] vant.<ref name= Vaage56/> For første gang var det tillatt å bruke to [[skistav]]er.<ref name=Huntford129/>

I 1888 var det igjen kombinert med individuell premiering. I hopprennet var det for første gang to omganger.<ref name=Huntford129/> Langrennet var utvidet til 25 km. I tillegg ble det for første og eneste gang i Husebyrennet avviklet et 50 km langrenn med hele 400 kroner i gull i førstepremie. Dette var verdens første 50 km langrenn.<ref name=Huntford128/> Tolv av 17 startende fullførte, og 27 år gamle Torjus Hemmestveit vant på tiden 4.26.30.<ref name= Vaage56/>

I 1888 ble det lagt inn et ekstra utfor-element, og i 1890 ble det satt opp [[slalåm]]porter i langrennet som var forkortet til 15 km.<ref name= Vaage56/><ref>[[#refHuntford|Huntford, side 127]]</ref>

I 1889, 1890 og 1891 ble det problematisk å avholde rennet som planlagt på grunn av snømangel. I 1889 måtte rennet utsettes, og i 1890 ble rennet flyttet til [[Frognerseteren]]. På grunn av snømangel ble rennene i [[1892]] flyttet til [[Holmenkollen]], og det ble starten på det som i dag er Holmenkollrennene. Husebyrennet opphørte etter at Holmenkollen tok over.<ref name= Vaage56/>