Redigerer Hunter S. Thompson (avsnitt)

=== 70-tallet ===
I 1970 stilte Thompson som [[sheriff]]-kandidat i [[Pitkin County (Colorado)|Pitkin County, Colorado]] med et "Freak Power"-program, med dekriminalisering av narkotika som en av hovedsakene (men bare for bruk, ikke smugling, siden han mislikte profitering). Blant andre kampsaker hadde han å rive opp asfalten og gjøre om gatene til gresslagte fotgjenger-vennlige sentre og å forby alle bygninger som var høye nok til å stå i veien for utsikten til fjellet, samt å bytte navn på [[Aspen (Colorado)|Aspen, Colorado]] til ''Fat City''. Den sittende [[republikanske]] sheriffen han stilte mot hadde soldat-klipp, og Thompson svarte på dette med å barbere hodet og referere til konkurrenten som ''min langhårede motstander''.

Med meningsmålinger som viste at han hadde en liten ledelse, stilte Thompson opp ved hovedkvarteret til [[Rolling Stone]] i San Francisco med en six-pack øl og erklærte overfor redaktøren [[Jann Wenner]] at han var i ferd med å bli valgt som den neste sheriffen i Aspen, og at han ønsket å skrive om det.<ref>http://www.gonzo.org/hst/interviews.asp?ID=7</ref> Thompsons første artikkel for ''Rolling Stone'' ble derfor ''[[Kampen om Aspen]]'' med signaturen «Av: Dr. Hunter S. Thompson (Sheriff-kandidat)». Til tross for publisiteten endte Thompson opp med et marginalt tap ved valget.  

Mange av Thompsons mest populære og anerkjente artikler ble skrevet i ''Rolling Stone''. Thompson begynte å jobbe som politisk korrespondent for magasinet og fikk tittelen ''sjef for nasjonale affærer'' på organisasjonskartet i over 30 år, frem til sin død. To av bøkene hans, ''[[Frykt og avsky i Las Vegas (bok)|Frykt og avsky i Las Vegas]] ''og ''[[Fear and Loathing on the Campaign Trail '72]]'' ble først publisert som føljetonger i magasinet. Sammen med Joe Eszterhas og David Felton ble Thompson essensiell i utvidelsen av bladets fokus utover musikkanmeldelser. Thompson var faktisk den eneste ansatte journalisten som aldri skrev en musikk-relatert artikkel. Hans artikler hadde likevel mange musikk-referanser, til alt fra [[Howlin' Wolf|''Howlin' Wolf'']]'' til [[Lou Reed]].'' Han dro med seg tidlige'' [[fax]]''-maskiner overalt han dro og ble notorisk for å sende materiale av svært varierende lesbarhet til bladets hovedkvarterer rett før deadline.

==== Tidlig forfatterskap ====
{{Refforbedreavsnitt}}
Thompson ga også ut en artikkel i 1970 som het ''The Kentucky Derby is Decadent and Depraved,'' for et lite sports-blad som het ''Scanlan's Monthly''. Artikkelen fikk ikke mye oppmerksomhet, men den er den første skrevet i Thompsons [[gonzo-journalisme]]-stil, som han senere brukte i nesten alt han skrev. Den maniske, personlige subjektivteten i historien var visstnok et resultat av ren desperasjon fra Thompsons side, som begynte å komme svært nær deadline, og begynte å sende bladet sider revet direkte ut av notatblokken sin. [[Ralph Steadman]], som senere samarbeidet med Thompson på en rekke prosjekter, bidro med [[ekspresjonisme|ekspresjonistiske]] pennetegninger til artikkelen.

[[Bill Cardoso]] er anerkjent som den første personen som brukte ordet ''Gonzo'' for å beskrive Thompsons arbeid. Cardoso møtte Thompson for første gang på en buss full av journalister som skulle dekke forhåndsvalget i New Hampshire i 1968. I 1960 hadde Cardoso blitt redaktør i søndags-magasinet [[The Boston Globe]], og han skrev et brev til Thompson hvor han roste stykket om 'Kentucky Derby' som et gjennombrdd. 'Dette er topp. Det er ren Gonzo. Hvis dette er begynnelsen på noe er du på rett spor.' Thompson likte umiddelbart ordet, og sa ifølge Ralph Steadman ''Okay, det er det jeg skriver. Gonzo''.<ref name="cardoso-obit">Martin, Douglas, (March 16, 2006) [http://www.nytimes.com/2006/03/16/national/16cardoso.html?ei=5088&en=c7b5fe5f62a5d95e&ex=1300165200&partner=rssnyt&emc=rss&pagewanted=print ''Bill Cardoso, 68, Editor Who Coined 'Gonzo', Is Dead'']. The New York Times.</ref>

Første gang Thompson selv brukte ordet var i ''[[Frykt og avsky i Las Vegas (bok)|Frykt og avsky i Las Vegas]], som ble utgitt i 1970. Han skrev ''Fri handel. Den amerikanske drømmen. Horatio Alger på en sinnssyk narko-trip i Las Vegas. Gjør det nå: ren Gonzo-journalistikk.'' [[Frykt og avsky i Las Vegas (bok)|Frykt og avsky i Las Vegas]]'' ble først trykket som en to-delt serie. Boken er skrevet i førsteperson av en journalist (Thompson selv, under pseudonymet «Raoul Duke») om en reise til'' [[Las Vegas]]'' med sin "140-kilos samoiske advokat",'' «''[[Dr. Gonzo]]''»'' (en figur inspirert av Thompsons venn, ''[[Chicano]]-advokaten [[Oscar Zeta Acosta]]),'' for å dekke motorsykkel-løpet ''[[Mint 400]].'' I løpet av reisen dekket de også en messe for narkotika-politi og satte avgårde på leting etter den amerikanske drømmen, med god hjelp av store mengder ''[[Etanol|alkohol]], [[LSD]], [[Eter (kjemi)|eter]], [[adrenochrome]], [[meskalin]], [[kokain]], [[marijuana]]'' og andre narkotiske stoffer.

Boken begynte opprinnelig som et resultat av et oppdrag fra ''[[Sports Illustrated]]'' for å skrive en 250-ords ledetekst til et bilde fra Mint 400-løpet. Han leverte et manuskript på 2500 ord, som ble «aggressivt avvist». «[[Jann Wenner]] i ''[[Rolling Stone]]'' likte visstnok de første 20 eller så sidene godt nok til å ta dem seriøst på sine egne premisser og planla å trykke dem -- Hvilket ga meg dyttet jeg trengte for å fortsette å jobbe på stykket» skrev Thompson senere om historien.<ref>Thompson, Hunter (1979). ''The Great Shark Hunt: Strange Tales from a Strange Time'', 1st ed., Summit Books, s. 105-109. ISBN 0-671-40046-0.</ref>

Romanen var både en kommersiell suksess og høstet mye god omtale. Blant annet ble den omtalt som «Den beste boken om narko-tiåret» av ''The [[The New York Times]]'' og en ''brennende epoke-formende opplevelse'' av forfatteren [[Tom Wolfe]]. ''Frykt og avsky'' var det første av Thompsons vidt-distribuerte verker som brukte hans gonzo-teknikk, og romanen introduserte Thompsons stil for massene.

Innen utgangen av '71 hadde ''Rolling Stone'' sikret seg en eksklusiv avtale med Thompson for å dekke presidentvalget i 1972 og kampanjene til president [[Richard M. Nixon]] og hans motstander, senator [[George McGovern]]. Artiklene ble senere slått sammen til boken ''Fear and Loathing on the Campaign Trail '72''.
Som tittel indikerer brukte Thompson mye tid på å reise rundt og følge valgkampen. Hans dekning fokuserte hovedsakelig på forhåndsvalget til [[Det demokratiske parti (USA)|Demokratene]] (Nixon, som stilte til gjenvalg, trengte ikke å drive valgkamp) og sammenbruddet pga. uenighetene mellom de forskjellige kandidatene; McGovern ble rost, mens de andre kandidatene fra Demokratene, [[Edmund Muskie|Ed Muskie]] og [[Hubert Humphrey]] ble gjort narr av. Som en tidlig tilhenger av McGovern, er det mulig at Thompson, med sin lite flatterende omtale av konkurrentene hans i det raskt voksende ''Rolling Stone,'' bidro til at senatoren ble nominert.

Thompson opptrådte som en sterk motstander av Nixon, både under og etter presidentskapet. Etter Nixons død i 1994 beskrev Thompson han i en artikkel i ''Rolling Stone'' som en mann som kunne ''Håndhilse på deg mens han stakk deg i ryggen'', og sa at ''kisten hans burde blitt sluppet i en av kloakkanalene som går rett ut i havet sør for Los Angeles. Han var et svin av en mann og en bablende idiot av en president. [Han] var en ond mann--Ond på en måte som bare de som tror på den fysiske manifestasjonen av djevelen kan forstå.''<ref>[http://www.michaelmoore.com/words/latestnews/index.php?id=1507 MichaelMore.com : «'He was a crook'; Hunter S. Thompson on the death of Richard Nixon»] {{Wayback|url=http://www.michaelmoore.com/words/latestnews/index.php?id=1507|date=20060613194036}}</ref>

Thompson skulle også etter planen dekke presidentvalget i 1976 for ''Rolling Stone'' i en bok som skulle trykkes av bladet. Visstnok ventet Thompson på et forskudd på 75&nbsp;000$ da han fant ut at Jann Werner i ''Rolling Stone'' hadde droppet prosjektet uten å fortelle dette til Thompson.<ref>http://www.gonzo.org/hst/interviews.asp?ID=7</ref>

Wenner ba så Thompson om å reise til [[Vietnam]] for å dekke det som så ut til å bli slutten av [[Vietnamkrigen]]. Thompson aksepterte og dro øyeblikkelig til [[Saigon]]. Da han ankom var landet i kaos, og USA var i ferd med å evakuere. Andre journalister prøvde desperat å finne transport ut av regionen. Mens han var der fant Thompson ut at Wenner hadde droppet også dette prosjektet, og at han var i Vietnam uten medisinsk forsikring eller økonomisk støtte.<ref>http://www.gonzo.org/hst/interviews.asp?ID=7</ref>