Redigerer Hundreårskrigen (avsnitt)

=== Føydal bakgrunn ===
{{Kampanjeboks hundreårskrigen}}
[[Fil:Hommage of Edward I to Philippe le Bel.jpg|thumb|180px|left|[[Edvard I av England|Edvard I]]s hyllest (knelende) til Filip IV (sittende). Som [[hertug av Aquitaine]] var Edvard en vasall av den franske kongen.]]
I 1066 ledet [[Vilhelm I av England|Vilhelm]], hertug av Normandie, en invasjon av England. Han beseiret den engelske kong [[Harald II av England|Harald Godwinson]] i slaget ved Hastings og fikk seg selv kronet som konge av England. Det skapte en ny situasjon for det normanniske aristokratiet og for politikken i Vest-Europa.<ref name=bartlett17>Bartlett, Robert (2000): ''England under the Norman and Angevine kings 1075-1225''. Oxford: OUP. ISBN 978-0-19-8925101-8. s. 17–23.</ref> Det var et mulig problem med at en konge i et land var underordnet en konge i et annet. Som hertug av Normandie forble Vilhelm en vasall av den franske konge og var påkrevd å sverge troskap til den sistnevnte for sine landområder i Frankrike. På den annen siden, som konge av England var han likestilt med kongen av Frankrike, og de normanniske kongene i England forsøkte generelt å unngå å komme i den situasjon hvor deres posisjon som vasall ble påkrevd. På fransk side var det krenkende for [[Huset Capet|det kapetingiske monarki]] at en nabokonge holdt landområder innfor deres eget rike, og søkte å nøytralisere trusselen som England utgjorde for Frankrike.<ref name=ehistory>Gormley, Larry; eHistory-staben (2007): [http://ehistory.osu.edu/osu/archive/hundredyearswar.cfm?CFID=12106913&CFTOKEN=48989585&jsessionid=463076a37003e50bfe0063343a5d3c64687b «The Hundred Years War: Overview»]. ehistory.osu.edu.</ref> Imidlertid var de kapetingiske konger i realiteten kun en annen rekke av herskere som de normanniske hertugene måtte forholde seg til, like viktig var de ulike fyrstene i Flandern, Blois, Anjou og Britagne. Da grevene av Anjou hyppig allierte seg med de kapetingiske kongene mot de normanniske kongene i England, kunne de ofte få støtte fra dissenterende medlemmer av det normanniske dynasti foruten opprørere innenfor hertugdømmet Normandie, og representerte en virkelig trussel for det normanniske dynastiet. De normanniske herskerne sto overfor en konstant strid med de kapetingiske kongene som benyttet hver mulighet til å overta områder fra det normanniske riket i Frankrike og til tider også i England.<ref name=bartlett17/>

[[Fil:Hundred years war.gif|mini |Utviklingen i hundreårskrigen]]
Til sist, etter en periode med borgerkrig og uro i England kjent som [[Det engelske kaos under Stefan|det engelske kaoset]] (1135–1154), kom det i stand en allianse mellom [[Geoffrey V, greve av Anjou|Geoffrey av Anjou]] og [[Robert, 1. jarl av Gloucester|Robert av Gloucester]], som betydde en overdragelse av det anglo-normanniske dynasti. Geoffreys sønn [[Henrik II av England|Henrik]] ble den første av Angevin-kongene som kontrollerte Normandie og England, sammen med [[Maine, Frankrike|Maine]], Anjou, Touraine, Poitou, Gascogne, Saintonge, og Aquitaine (denne samlingen av franske områder er også kjent som Angevin-riket). Kongen av England kom således til direkte å herske over et større landområde i Frankrike enn hva den franske kongen gjorde. Denne situasjonen – hvor kongene av England var vasall til en hersker som var faktisk langt svakere, militært, økonomisk og territorialt – var årsaken for en stadig konflikt. Kong [[Johan av England]] arvet dette store riket fra sin bror kong [[Rikard I av England|Rikard Løvehjerte]]. Imidlertid handlet kong [[Filip II August av Frankrike]] besluttsomt for å utnytte Johans svakheter, både lovmessig og militært, og ved 1204 hadde han lyktes å vri kontrollene tilbake over det meste av de gamle territoriale besittelsene. Det følgende slaget ved Bouvines (1214), sammen med [[Saintongekrigen]] (1242) og til sist Saint-Sardos-krigen (1324), reduserte Englands besittelser på kontinentet til kun noen få mindre provinser i Gascogne, helt sør i Frankrike, og fullstendig tap av kronjuvel Normandie, selv dørstokken til England.<ref name=ehistory/>