Redigerer Hundeloven (avsnitt)

== Innskrenket adgang til avlivning ==
Hundeloven opphevet avlivningsbestemmelsen i [[bufeloven]] § 2 fra 1926, som lød:<blockquote>''Hund som finnes i ferd med å jage eller skade bufe i strekning hvor dets eier eller besidder har rett til å la det beite, kan så vel grunneieren som bufeets eier ... straks la drepe på stedet.''

''Hvis hund skader fjærfe på sted, hvor dets eier eller besidder har rett til å la det opholde sig, kan den efter foranstaltning av fjærfeets eier eller besidder straks drepes på stedet.''</blockquote>I Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) Om lov om hundehold, kap. 12.1.2.2 het det at «De strenge reglene i [Bufeloven] § 2 må sees på bakgrunn av det skadeproblemet som omstreifende hunder representerte på 1920-tallet da loven ble vedtatt. Forarbeidene av 1926 viser at formålet med § 2 var å beskytte bufe på betryggende måte mot omstreifende hunder. ... Adgangen til å avlive eller kreve avlivet hund etter § 2 første ledd er absolutt. Det stilles ikke krav om at faren for skade på bufeet ikke kunne vært avverget på annen måte. Det er heller ikke noe krav om at faren eller skaden på bufeet er forholdsmessig større enn den skade som voldes ved at hunden blir drept».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-48-2002-2003-/id172933/|tittel=Ot.prp. nr. 48 (2002-2003)  Om lov om hundehold (hundeloven)|besøksdato=2021-05-15|dato=2003-03-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=012001-050062|forlag=Justis- og politidepartementet}}</ref>